vold i familien – Bistandsadvokaten

Forskjellige typer vold

1. januar 2025 av advokatwulff

Hva er vold i nære relasjoner, Hvilke typer vold finnes, Hva er fysisk vold, Hva kjennetegner psykisk vold, Hva er seksuell vold, Hva menes med latent vold, Hva er negativ sosial kontroll, Hva innebærer tvangsekteskap, Hva er kjønnslemlestelse, Hva er omsorgssvikt, Hva er materiell vold, Hvordan gjenkjenner man økonomisk vold, Hva er oppdragervold, Hva er strukturell vold, Hvordan påvirker digital vold, Hva er tegn på vold i hjemmet, Hvordan søker man hjelp for vold i nære relasjoner, Hva er vold i parforhold, Hvordan påvirker vold mental helse, Hva er emosjonell vold, Hvordan kan man støtte en voldsutsatt, Hva sier loven om vold i hjemmet, Hvordan stoppe negativ sosial kontroll, Hva gjør man ved økonomisk vold, Hvor finner man hjelp for overgrep, Hvordan håndtere seksuelle overgrep, Hvordan påvirker vold barn, Hva er konsekvensene av latent vold, Hva er faretegn på kontroll i forhold, Hvilke typer vold er mest vanlig, Hvordan unngå tvangsekteskap, Hva er straffen for kjønnslemlestelse, Hva gjør man ved omsorgssvikt, Hvordan kan materiell vold skade, Hvordan forebygge strukturell vold, Hva er forskjellen på fysisk og psykisk vold, Hvordan beskytte seg mot digital vold, Hvordan påvirker vold parforhold, Hva gjør vold med selvbildet, Hva er voldens konsekvenser, Hvordan gjenkjenne latent vold, Hvor vanlig er vold i familien, Hva kan trigge fysisk vold, Hvordan er vold i oppdragelse skadelig, Hva er psykisk mishandling, Hva er signaler på vold i relasjoner, Hvordan definere økonomisk vold, Hva gjør man ved overgrep i hjemmet, Hva er emosjonelle overgrep, Hva betyr strukturell vold, Hvem kan hjelpe med vold i familien.

Vold kan ta mange former, og det å forstå disse kan være avgjørende for å gjenkjenne tegn på overgrep, enten hos en selv eller i nærmiljøet. De ulike typene vold er ofte sammenvevd, og én form for vold kan glir over i en annen i et destruktivt mønster. Fysisk vold er kanskje den mest synlige, der fysisk skade blir påført gjennom slag, dytting eller andre former for aggressiv berøring. Men vold kan også manifestere seg uten direkte kroppskontakt, slik som ved innesperring, som begrenser noens frihet på en like nedbrytende måte.

Psykisk vold retter seg mot å bryte ned noens selvbilde gjennom truende språk, ydmykende kommentarer eller konstant kontroll. En partner som kontinuerlig overvåker hvem du omgås eller hva du gjør, driver en subtil, men skadelig form for vold som etterlater dype sår i psyken. Seksuell vold går enda dypere inn i intimitetsgrensene og omfatter både fysisk kontakt som krenker kroppens grenser og handlinger uten kontakt, som seksualisert tilsnakk eller filming uten samtykke. Slike krenkelser bryter ned respekten for egen kropp og kan skape varige psykiske traumer.

Noen former for vold er til stede uten å være direkte synlige – latent vold handler om frykten for gjentakelse. En person kan leve i konstant beredskap, alltid på vakt for å unngå handlinger som kan «utløse» vold hos overgriperen. Dette skaper en atmosfære der friheten til å leve som man selv ønsker, er sterkt begrenset.

Negativ sosial kontroll tar form av kulturelle eller familiære forventninger som kontrollerer og begrenser ens valgmuligheter. Dette kan være gjennom trusler eller tvang som presser individet til å følge spesifikke normer. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er ekstreme former av denne kontrollen, der personens autonomi blir fullstendig undertrykt. Omsorgssvikt er på en annen måte alvorlig, da mangel på fysisk og emosjonell omsorg kan ødelegge grunnleggende trygghet og helse hos barn og pleietrengende voksne.

Materiell vold handler om ødeleggelse av gjenstander for å demonstrere makt eller skape frykt, og denne volden kan ha stor psykologisk effekt. Økonomisk vold, på den annen side, utøver kontroll over andres liv gjennom økonomi, ved å hindre en partner i å ha egne midler eller nekte vedkommende tilgang til økonomiske ressurser. I tillegg er oppdragervold en form for vold som brukes som «straff» eller «oppdragelse» av barn, men som har langvarige negative effekter på barnets trygghetsfølelse.

Strukturell vold omfatter de større samfunnsstrukturene som fører til urettferdighet og ulikhet, og selv om denne typen vold ikke nødvendigvis skjer i nære relasjoner, kan det ha dype konsekvenser for de som rammes, særlig gjennom diskriminering.

Digital vold er blitt stadig mer relevant i vår tid, der krenkelser, overvåking og trakassering skjer gjennom digitale medier. Selv om den digitale volden ofte utspiller seg i de samme mønstrene som fysisk eller psykisk vold, gir den overgripere nye måter å kontrollere eller skremme på – en påminnelse om at voldens arenaer utvides med teknologiens fremmarsj.

Disse formene for vold er alvorlige, og det er viktig å være bevisst på at hjelp finnes for de som er berørt. Å forstå voldens mange ansikter er første steg for å kunne stå opp mot den og støtte de som trenger det.

Du kan også ta kontakt med meg, så kan jeg veiled deg og hjelpe deg i møte med politiet og andre som kan tilby hjelp: Kontakt advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan vold i nære relasjoner påvirker barn

22. august 2024 av advokatwulff

vold i nære relasjoner, barn som vitne til vold, psykisk vold mot barn, barn og traumer, juridisk hjelp for barn, rettigheter for barn utsatt for vold, straffeloven barn vold, hjelp til barn utsatt for vold, konsekvenser av vold for barn, barnevern og vold, barns psykiske helse etter vold, bistandsadvokat barn, beskyttelse av barn mot vold, vold i familien, foreldre og vold mot barn, barndom og vold, PTSD hos barn, juridisk støtte til barn, barns rettigheter i rettssaker, oppfølging etter vold, barns sikkerhet, støtte for voldsofre, vold og barnevernstiltak, psykologisk hjelp til barn, barnevernets rolle i voldssaker, fysisk vold mot barn, barns utvikling etter vold, traumer hos barn, rettslig beskyttelse av barn, forebygging av vold mot barn

Vold i nære relasjoner refererer til fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk vold som utøves av en person mot en annen innenfor rammen av et nært familie- eller tillitsforhold. Dette kan omfatte vold mellom ektefeller, samboere, kjærester, foreldre og barn, eller andre familiemedlemmer. Spesielt når det gjelder barn som fornærmede, har vold i nære relasjoner dype og langvarige konsekvenser.

Typer vold i nære relasjoner

Fysisk vold: Slag, spark, kvelning eller andre former for kroppslige overgrep.
Psykisk vold: Trusler, ydmykelser, isolering, kontroll og manipulasjon.
Seksuell vold: Seksuelle overgrep, tvang til seksuelle handlinger eller uønsket seksuell oppmerksomhet.
Økonomisk vold: Kontroll over økonomiske ressurser, som å nekte en person tilgang til penger eller tvinge dem til å avstå fra arbeid.

Barn som fornærmede

Når barn utsettes for vold i nære relasjoner, enten direkte eller indirekte (som å være vitne til vold mellom foreldrene), kan det ha alvorlige konsekvenser for deres fysiske, psykiske og emosjonelle utvikling. Barn kan bli utsatt for:

Direkte vold: Dette innebærer at barnet selv blir fysisk eller psykisk mishandlet.
Indirekte vold: Barn kan bli vitne til vold mellom foreldrene eller andre familiemedlemmer. Selv om barnet ikke blir fysisk berørt, kan det å være vitne til vold være ekstremt skadelig.

Hvordan vold i nære relasjoner påvirker barn

Følelsesmessige og psykiske konsekvenser: Barn som opplever vold, kan utvikle angst, depresjon, lav selvfølelse, sinneproblemer, og problemer med tilknytning og relasjoner senere i livet. De kan også utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Atferdsproblemer: Barn som utsettes for vold, kan vise aggresjon, sosial tilbaketrekning, skoleproblemer, og de kan være mer utsatt for å utvikle rusproblemer eller komme i konflikt med loven senere i livet.
Fysiske helseproblemer: Vold kan føre til direkte fysisk skade på barnet, men det kan også bidra til kroniske helseproblemer som hodepine, magesmerter og søvnproblemer.
Lærings- og utviklingsvansker: Eksponering for vold kan påvirke barnets evne til å konsentrere seg, lære og utvikle seg kognitivt. Barn kan ha problemer med skoleprestasjoner og kan vise en forsinket språkutvikling.
Langvarige effekter: Barn som vokser opp i voldelige hjem, kan ha økt risiko for selv å bli utsatt for eller utøve vold i voksen alder. De kan også ha vanskeligheter med å etablere sunne og trygge relasjoner.

Særlig beskyttelse av barn i lovverket

Norsk lovverk gir barn som er ofre for vold i nære relasjoner, særlig beskyttelse. Barn har rett til egen bistandsadvokat i straffesaker der de er fornærmet, som kan ivareta deres interesser under etterforskning og i rettsprosessen. Straffeloven har også bestemmelser som skjerper straffen for vold i nære relasjoner når barn er involvert.

For eksempel, straffelovens § 282 omhandler mishandling i nære relasjoner, og § 283 skjerper straffen dersom mishandlingen fører til døden. I saker hvor barn er involvert, vil retten ofte legge ekstra vekt på barnets sårbare posisjon og behov for beskyttelse.

Tiltak for å beskytte barn

Akuttbeskyttelse: Politiet kan ilegge kontaktforbud eller besøksforbud for å beskytte barnet og den andre forelderen.
Barnevern: Barnevernet kan gripe inn for å beskytte barnet, enten ved å gi familien hjelp og støtte, eller i alvorlige tilfeller ved å plassere barnet utenfor hjemmet.
Psykososial støtte: Barn som har opplevd vold, har rett til å få hjelp fra helsevesenet, som psykologisk oppfølging og andre støttetiltak for å bearbeide traumer.

Vold i nære relasjoner kan ødelegge barns liv og fremtid. Derfor er det avgjørende at rettsvesenet, barnevernet og helsevesenet samarbeider for å beskytte barna og sørge for at de får nødvendig hjelp.

Samarbeid med barnevernstjenesten

11. desember 2023 av advokatwulff

I oppfølgingen av barn på krisesenteret spiller samarbeidet med barnevernstjenesten en sentral rolle. Barnevernet er den viktigste hjelpeinstansen for barn og unge som lever under skadelige oppvekstsvilkår, ifølge barnevernloven § 1-1. Derfor er det essensielt å involvere barnevernet tidlig i oppfølgingen av barna på senteret.

En betydelig andel av barna som kommer til krisesenteret har allerede hatt kontakt med barnevernet før oppholdet. Dette indikerer at de lever med flere risiko- og belastningsfaktorer, inkludert vold, over lengre tid. Det er derfor viktig å avklare om familien allerede har kontakt med barnevernet så raskt som mulig etter ankomst.

I tilfeller der barnevernet allerede er involvert, bør krisesenteret ta kontakt med tjenesten. Barnevernet kan kanskje ikke være kjent med volden i familien eller omfanget av den, eller at barnet er på krisesenteret. Samarbeid med barneverntjenesten i slike tilfeller er vesentlig både for å planlegge hva som skal skje videre og for oppfølgingen etter oppholdet på krisesenteret. Det er imidlertid viktig å få samtykke fra barnets forelder før man kontakter barnevernet.

Krisesenterloven § 6 pålegger alle ansatte på krisesenteret å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Hvis man vurderer at barnet og familien kan ha nytte av hjelpetiltak fra barnevernet, kan man anbefale at de tar kontakt. Det kreves samtykke fra forelderen hvis ikke opplysningsplikten er utløst.

Barn som har vært utsatt for vold kan ha problemer med å utvikle nær tilknytning og godt samspill med foreldrene. Krisesenteret kan hjelpe med å anbefale og tilrettelegge for hjelpetiltak fra barnevernet, som kan ha en positiv effekt på samarbeidet mellom foreldrene og både krisesenteret og barnevernet.

Det er viktig at krisesenteret har rutiner for samarbeid med barneverntjenesten, og at man som barnets kontaktperson rutinemessig:

Får oversikt over om barnet og familien allerede har tiltak fra barnevernet så raskt som mulig etter ankomst.
Vurderer om det er behov for å involvere barneverntjenesten i arbeidet med å få barnet i gang i barnehage eller skole.
Informerer barnet/omsorgspersonen om muligheten for råd, veiledning eller annen hjelp fra barnevernet og vurderer i fellesskap nytten av slik hjelp.
Vurderer om det er behov for å involvere barneverntjenesten i forberedelser av tilværelsen etter oppholdet på krisesenteret.
Vurderer om barnets omsorgssituasjon utløser opplysningsplikten til barneverntjenesten og eventuelt utarbeider bekymringsmelding.
Deltar på samarbeidsmøter med barnevernet.
Vurderer om det i situasjonen etter oppholdet vil være fordelaktig for barnet/familien med oppfølging fra barnevernet, og eventuelt involverer tjenesten etter samtykke eller bruk av opplysningsplikten.
Skriver bekymringsmelding i tilfeller der barnet blir tatt med tilbake til voldsutøver og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne.

Krisesenteret skal også følge opp foreldre og barn etter en omsorgsovertakelse og tilby veiledning og oppfølging, enten direkte eller ved å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser ifølge barnevernloven § 4-16.

Opplysningsplikten til barneverntjenesten er personlig og pålagt den enkelte ansatte på krisesenteret. Den inntrer når man har grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet, det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, det er fare for at barnet kan bli utsatt for menneskehandel, eller barn blir tatt med tilbake til voldsutøver og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne. Krisesenteret må melde fra til barneverntjenesten hvis man har grunn til å tro at noen av disse forholdene foreligger.

Det er viktig å informere både foreldre og barn om opplysningsplikten og hvorfor man må kontakte barnevernet. Hvis man er usikker på om situasjonen er alvorlig nok til å utløse opplysningsplikten, kan man drøfte saken anonymt med andre fagpersoner eller barneverntjenesten. En god kommunikasjon med barneverntjenesten er avgjørende for en helhetlig oppfølging av barnet og familien.

Ulike typer samtaler med barn på krisesenter

7. desember 2023 av advokatwulff

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barn på krisesenter, samtaler med barn, ulike typer samtaler, rollelek med barn, gruppesamtaler, søskensamtaler, samtaletyper, samtaleformer, voldsutsatt barn, trygge samtaler, barns opplevelser, vold og traumer, kommunikasjon med barn, støtte til barn, barnehus avhør, forberede barn til avhør, tilrettelagte avhør, barn og vold, barns rettigheter, barns sikkerhet, barnehagesamtaler, samtalesamarbeid, barn og familieutfordringer, følelsesuttrykk hos barn, barnehage og skole, vold i familien, barn og foreldre, kommunikasjonstips, bearbeide traumer, barn og voldserfaringer.

Når barn oppholder seg på krisesenter, kan de ha behov for ulike typer samtaler for å uttrykke følelser og opplevelser på en trygg måte. Som ansatt er det avgjørende å tilrettelegge for varierte samtaleformer som skaper tillit og støtte gjennom en vanskelig tid.

For de yngre barna, opp til seks år, kan rollelek være en naturlig måte å uttrykke seg på. Inviter barnet til rollelek, og legg til rette for at det kan dele sine vanskelige opplevelser gjennom leken. Dette kan hjelpe barnet med å bearbeide utfordrende temaer som vold, overgrep, savn av forelder og mer.

Gruppesamtaler med andre barn i samme situasjon kan gi en følelse av fellesskap og støtte. Samtalene bryter ned tabuer og demper smerten knyttet til vold og familieutfordringer. Her kan barna snakke om reaksjoner på vold, skilsmisse, flytting, skoleprestasjoner og andre relevante temaer.

Søsken kan ha ulike opplevelser av volden i familien, avhengig av alder, kjønn og plassering i søskenflokken. Samtaler mellom søsken kan bidra til bedre forståelse og kommunikasjon mellom dem. Dette styrker forholdet mellom søsknene og gir dem muligheten til å dele opplevelser og følelser.

Det er viktig å tilrettelegge for samtaler der barnet kan snakke med den voldsutsatte forelderen. Mange barn har ikke snakket om volden med forelderen før, og dette kan være en viktig del av bearbeidingsprosessen. Gjennom slike samtaler kan barnet få bekreftet at det er lov å snakke om volden og at det ikke er deres skyld.

Enesamtaler gir barnet en unik mulighet til å uttrykke seg fritt om opplevelser, tanker og følelser – uten påvirkning fra andre familiemedlemmer. Her kan barnet være åpent om volden og få hjelp til å forstå og bearbeide sine opplevelser. Individuelle samtaler gir barnet en følelse av trygghet og mestring i en vanskelig situasjon.

Samarbeid med barnets forelder er viktig for å sikre best mulig oppfølging og støtte. Gjennom samarbeidet kan man få verdifulle innspill til oppfølgingen av den voksne i sin utøvelse av foreldrerollen.

I tilfeller der politiet etterforsker volden, kan det være aktuelt med tilrettelagte avhør av barn på statens barnehus. Som ansatt kan man bidra til å forberede barnet på avhøret ved å gi grundig informasjon om prosessen, rettigheter som vitne og hva barnet kan forvente under avhøret. Dette bidrar til å gi barnet en følelse av trygghet og mestring i en belastende situasjon.

Viktige temaer i samtalene med barn på krisesenter

16. november 2023 av advokatwulff

menneskehandel, straffeloven, grov menneskehandel, offerbeskyttelse, norsk lovverk, avvergingsplikt, barneomsorgsattest, straffeloven § 258, utnyttelse, tvang, vold, ofrenes rettigheter, barn i menneskehandel, juridisk beskyttelse, politiregisterloven, Norge og menneskehandel, juridisk rådgivning, offerets alder, økonomisk gevinst, strafferamme, lovbryter, rettssikkerhet, juridisk veiledning, beskyttelse av barn, straffansvar, rettslig forpliktelse, avverge kriminalitet, rettslig beskyttelse, juridisk perspektiv. Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Når du som ansatt på krisesenter har samtaler med barn, er det essensielt å fokusere på temaene som er viktige for barnet selv og de som er nødvendige for å gi riktig oppfølging og støtte. Temaene i samtalene kan variere, men noen eksempler kan være:

Hvordan barnet kom til senteret: Barnets reise til krisesenteret og bakgrunnen for oppholdet.
Informasjon om krisesenteret: Gi barnet tilpasset informasjon om hva et krisesenter er og hva det innebærer.
Tidligere opphold på krisesenter: Hvis barnet har vært på senteret tidligere, snakk om tidligere erfaringer og opplevelser.
Barnets erfaringer med vold: La barnet fortelle om sine opplevelser av vold og reaksjonene det har hatt.
Strategier i vanskelig familiesituasjon: Snakk om hvilke strategier barnet har brukt for å håndtere den vanskelige familiesituasjonen.
Barnehage eller skole: Kartlegg barnets situasjon i forhold til barnehage eller skole og eventuelle behov for tilpasninger.
Positive elementer i barnets liv: Fokuser også på positive elementer i barnets liv, som mestringsstrategier, venner, hobbyer og lignende.
Sikkerhet og frykt: Spør om hva barnet er redd for og hvilke trusler det eventuelt opplever.
Forholdet til voldsutøvende forelder: Utforsk barnets følelser og tanker om forholdet til den voldsutøvende forelderen, inkludert lojalitet og frykt.
Trivsel på krisesenteret: Snakk om barnets opplevelser og følelser knyttet til oppholdet på krisesenteret, både gode og dårlige.
Barnets nettverk: Utforsk barnets forhold til venner, familie og andre som kan være viktige støttespillere.
Hjelp fra andre instanser: Kartlegg hva barnet kan ha behov for hjelp til fra andre tjenester, som barnevern, skolehelsetjenesten osv.
Fremtidsplaner: Diskuter hva barnet ønsker for tiden etter oppholdet på krisesenteret og hvordan det kan forberedes på hverdagen da.

Disse temaene kan danne grunnlaget for en systematisk kartlegging av barnets situasjon, og hjelpe deg som ansatt til å tilpasse oppfølgingen og støtten til det enkelte barns behov. Husk at barnas behov kan variere, så det er viktig å være åpen for hva barnet selv ønsker å snakke om og gi det rom til å styre samtalen i den retningen det føler seg mest komfortabel med. Samtalene med barnet skal være en støttende og hjelpende prosess, hvor du som voksen er der for å lytte, støtte og hjelpe barnet på veien mot en tryggere fremtid.

Latent vold

14. oktober 2023 av advokatwulff

Latent vold er en form for vold som ikke nødvendigvis manifesterer seg fysisk, men som likevel har en dyptgripende effekt på den som er utsatt for den. Denne formen for vold er subtil, men dens tilstedeværelse kan føles som en konstant trussel som henger over hverdagen. Det er en vold som virker i kraft av sin mulighet, og som kan bli den dominerende voldsformen i nære relasjoner der det tidligere har forekommet vold.

I slike relasjoner blir den latente volden en usynlig lenke som binder den voldsutsatte til en kontinuerlig tilstand av frykt og usikkerhet. Denne frykten kan påvirke alt fra personlige valg til sosiale interaksjoner. Det er som om den voldsutsatte lever i en tilstand av «hva om», hvor risikoen for ny vold kan styre hver minste handling, selv om det ikke foreligger noen aktiv trussel.

Denne formen for vold kan også ha en kumulativ effekt over tid. Det vil si at selv om det ikke forekommer fysiske overgrep, kan den psykologiske belastningen av å leve under en latent trussel være like skadelig. Det er derfor viktig å anerkjenne latent vold som en alvorlig form for vold, som krever en like seriøs tilnærming når det gjelder støtte og behandling.

For å adressere latent vold effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer psykologisk støtte, juridisk rådgivning og eventuelt medisinsk oppfølging. Det er også viktig å skape trygge rom hvor den voldsutsatte kan uttrykke sine bekymringer og frykt uten å bli stigmatisert eller marginalisert.

I sum er latent vold en kompleks og utfordrende form for vold å adressere, nettopp fordi den ofte er usynlig. Men dens usynlighet gjør den ikke mindre reell, og det er derfor av største viktighet at denne formen for vold blir tatt på alvor i både juridiske og medisinske sammenhenger, samt i det psykososiale støtteapparatet.

Kilde: Per Isdal: Meningen med volden (Kommuneforlaget 2012)

Vold, trusler og tvang i familieforhold – en alvorlig kriminalitet med vidtrekkende konsekvenser

26. september 2023 av advokatwulff

familievold, vold i familien, overgrep i familieforhold, beskyttelse mot familievold, forebygging av familievold, politiets rolle i familievold, voldsforebygging, håndtering av familievold, vitne til familievold, barn og familievold, familievold konsekvenser, bekjempelse av familievold, politiets samarbeid i familievoldssaker, familievold offer støtte, håndtering av overgrep i familien, familievold informasjon, politiets innsats mot familievold, beskyttelse av sårbare i familievold, politiets respons på familievold, familievold samfunnsansvar, avdekking av familievold, bekymringsmelding om familievold, familievold oppfordring til rapportering, håndtering av vitner til familievold, familievold samfunnets innsats, familievold bevisinnhenting, rettigheter for ofre av familievold, familievold alvorlige konsekvenser, familievold rettssystemet, politiets innsats mot overgrep i familieforhold, advokat, Mosjøen, Helgeland, domstol, tingrett, juridisk bistand, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, konfliktløsning, rettssystemet, advokatbyrå, rettsrådgivning, lovbrudd, juridisk ekspertise, rettslig representasjon, rettsprosedyre, rettssal, rettssaker, rettslig forvaltning, juridisk rådgiver, juridisk sak, rettslig praksis, juridisk veiledning, rettshandel, juridisk konsultasjon, lovanliggende, Mosjøen tingrett, Helgelands advokater, rettstvist, rettslig avgjørelse

I samfunnet vårt er familien en grunnleggende enhet, en trygg havn der vi forventer å finne kjærlighet og omsorg. Dessverre er virkeligheten ikke alltid så enkel. Vold, trusler og tvang innenfor familieforhold er en alvorlig form for kriminalitet som kan ha ødeleggende effekter på alle involverte. I dette innlegget skal vi utforske dette temaet nærmere og se på hvorfor det er så viktig å ta tak i dette problemet.

Det er viktig å innse at vold og overgrep ikke kjenner noen grenser. Selv om det ofte er menn som begår vold mot ektefelle eller samboer, er det viktig å forstå at alle kjønn og relasjoner kan være involvert. Både voksne barn mot foreldre, kvinner mot barn og ektefelle, samt partnere i homofile parforhold kan begå slike overgrep. Dette understreker behovet for å ta dette alvorlig uavhengig av hvilken form overgrepet tar.

Overgrep i familieforhold er en utfordrende sakstype for politiet. Ofte skjer overgrepene «bak lukkede dører», der både overgriperen og offeret prøver å holde det skjult. Dette gjør det vanskelig å avdekke slike forhold ved tradisjonelle etterforskningsmetoder. Mange ofre kvier seg for å melde fra eller venter lenge før de tar kontakt med politiet. Dette kan skyldes skam, frykt eller manglende kunnskap om rettighetene sine. Derfor er det avgjørende å behandle de sakene som kommer til politiets kjennskap på en grundig og profesjonell måte.

Prioriteringen av grove overtredelser av straffelovens bestemmelser om familievold vitner om alvoret politiet legger i bekjempelsen av familievold. Likevel må alle tilfeller av familievold behandles med samme alvor. Det er ikke akseptabelt å bagatellisere slike hendelser som «husbråk» som løser seg selv. Dette understreker behovet for at politiet tar ethvert hint om mulige overgrep i familien på største alvor.

Å håndtere saker med familievold krever en grundig og nøye tilnærming. Politiet må være oppmerksomme på at slike hendelser ofte kan være en del av et mønster med gjentatte overgrep over tid. Bevis kan være vanskelig å sikre, og vitner kan være involvert på komplekse måter. Ofte opplever man at fornærmede trekker tilbake forklaringer eller endrer standpunkt. Dette bør ikke nødvendigvis legges til grunn for etterforskning eller påtaleavgjørelser, da det kan være resultat av press eller frykt fra gjerningspersonen.

For å bekjempe familievold må samfunnet stå sammen. Politiet må handle raskt og effektivt på all informasjon om mulige overgrep, og samarbeide tett med andre instanser som skole, naboer og venner for å sikre at overgrep ikke forblir skjult. Samtidig må vi som samfunn være tydelige på at familievold ikke tolereres under noen omstendigheter.

Barns psykologiske dilemmaer i voldelige familier

4. september 20233. september 2023 av advokatwulff

ambivalente følelser, voldelige hjem, lojalitetskonflikter, emosjonell dissonans, psykologiske dilemmaer, barn og vold, frykt og lengsel, sammensatte reaksjoner, vold i familien, barns psykiske helse, indre konflikt, emosjonell belastning, beskyttelse av offer, anklager mot offer, forakt for offer, gjenopprettelse av relasjon, barns ønsker, psykologisk kontekst, flerdimensjonale erfaringer, nyansert tilnærming, ubeskyttet og alene, internaliserte synspunkter, barns behov, beste interesser, forståelse av dynamikk, psykologiske mekanismer, barns opplevelse, familiedynamikk, skritt for å forlate, barn og trygghet

I familier preget av vold er barnas følelsesliv ofte et lappeteppe av motstridende følelser og lojalitetsbånd. Dette komplekse følelseslandskapet er ikke bare et resultat av volden i seg selv, men også av de sammensatte relasjonene de har til utøveren av volden, som ofte er en forelder.

Barnas forhold til utøveren kan være ambivalent. På den ene siden kan utøveren fremstå som en kilde til frykt og usikkerhet, mens på den andre siden kan samme person også være en kilde til kjærlighet og trygghet. Dette skaper en indre konflikt hos barnet, som kan være vanskelig å navigere. Etter akutte voldsepisoder kan barnas holdning til utøveren endre seg, spesielt når utøveren tar skritt for å gjenopprette relasjonen gjennom telefoner, gaver og lovnader. Dette kan føre til at barnet opplever en form for emosjonell dissonans, der de både frykter og lengter etter samvær med utøveren.

Lojalitetskonflikter mellom foreldrene blir også en utfordring. Barn kan føle seg splittet mellom sin kjærlighet og frykt for utøveren, og deres ønske om å beskytte offeret. Noen barn kan til og med internalisere utøverens synspunkter og rette skylden mot offeret, noe som kan manifestere seg i form av anklager og forakt. Dette kan være spesielt problematisk når offeret tar skritt for å forlate det voldelige miljøet, da barnet kan føle seg forlatt og ubeskyttet.

Det er viktig å forstå at barnets reaksjoner og ønsker ikke alltid er uttrykk for deres egentlige behov eller beste interesser. For eksempel, hvis et barn uttrykker et ønske om å bo hos en voldelig forelder, må dette sees i lys av den psykiske belastningen barnet er under. Det er derfor avgjørende at de som arbeider med slike familier ikke bare lytter til barnets ord, men også forstår den emosjonelle og psykologiske konteksten disse ordene kommer fra.

Kilde: info_barnefordsaker_paastand_om_vold.pdf (regjeringen.no)