Når Tryggheten Flyttes: Relokalisering av Voldsutsatte Familier

frihetsberøvelse , Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Flytting til et nytt krisesenter, også kjent som relokalisering, er en avgjørende beslutning som kan påvirke voldsutsatte barn og deres familier betydelig. Etter opphold på et krisesenter, hvor barna har dannet vennskap og begynt i ny skole, kan en ny flytting føre til brudd i viktige relasjoner og påvirke barnas skolegang og prestasjoner negativt. Nødvendigheten av en slik flytting bør derfor vurderes grundig.

Vurdering av Sikkerhetsmessige Årsaker:
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig for familier å flytte til et annet krisesenter av sikkerhetsmessige årsaker. Dette kan være på grunn av ukjente risikofaktorer på det planlagte stedet. I slike tilfeller er det avgjørende å involvere politiet, i henhold til forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4c.

Når Bør Politiet Involveres?
En nøye vurdering av om politiet skal involveres må gjøres i samarbeid mellom ansatte og bruker. Flere momenter må tas i betraktning, blant annet om den voldsutsatte befinner seg i stor fare som politiet bør kjenne til for å vurdere beskyttende tiltak. Videre, om det er behov for informasjon som kun politiet har tilgang til, sikkerhetstiltak i regi av politiet og påtalemyndigheten, eller om flytting til et annet krisesenter er nødvendig av hensyn til sikkerheten. Dersom brukeren ønsker å anmelde volden, bør politiet også involveres for å sikre at utsattes rettigheter ivaretas som fornærmet i straffesaker.

Politiet som Sikkerhetseksperter:
Politiet har kompetanse i bruk av SARA, et kartleggingsverktøy for vold i parforhold, og har tilgang til viktig informasjon i straffesakssystemet, utlendingsregisteret (DUF), og andre registre. Selv om politiet ikke kan videreformidle taushetsbelagte opplysninger, kan de på bakgrunn av taushetsbelagte opplysninger anbefale og iverksette nødvendige sikkerhetstiltak.

Når Brukeren Ikke Ønsker Politiet Involvert:
For ansatte kan vurderinger om politiinvolvering være dilemmafylte når brukeren ikke ønsker det. Brukeren kan føle seg overveldet og utrygg ved tanken på politiets involvering, og det er viktig å respektere deres ønsker. For å motivere den voldsutsatte til å samtykke til kontakt med politiet, er det essensielt å informere om hvilken hjelp politiet kan gi og de konkrete sikkerhetstiltakene de kan tilby. Kommunikasjonen bør vise tillit til politiets arbeid og skape en forståelse av at brukerens sikkerhet er prioritet.

Når Krisesenteret Ikke Er Trygt Nok:
Hvis det nåværende krisesenteret ikke oppleves som tilstrekkelig trygt, bør politiet involveres i forbindelse med flytting til et nytt krisesenter (relokalisering). Dette er for å sikre at den voldsutsatte får den nødvendige beskyttelsen.

Flytting til et nytt krisesenter, spesielt av sikkerhetsmessige årsaker, krever nøye vurdering og samarbeid mellom ansatte og bruker. Politiet er eksperter på sikkerhet og kan gi verdifulle råd og tiltak for å beskytte den voldsutsatte. Samtidig er det viktig å respektere brukerens ønsker og motivere dem til å forstå viktigheten av deres egen sikkerhet. Relokalisering skal være en beslutning som ivaretar voldsutsattes trygghet og gir dem muligheten til å bygge en ny start uten frykt.

Latent vold

latent vold, psykologisk vold, nære relasjoner, voldsutsatt, frykt, usikkerhet, trussel, psykisk helse, tverrfaglig tilnærming, juridisk rådgivning, medisinsk oppfølging, støtteapparat, vold i hjemmet, emosjonell vold, kontrollmekanismer, skadelig atferd, psykososial støtte, usynlig vold, voldens psykologi, risikoanalyse, trygge rom, stigmatisering, marginalisering, voldens dynamikk, vold i parforhold, vold mot kvinner, vold mot menn, vold i familien, overlevelsesmekanismer, voldens konsekvenser

Latent vold er en form for vold som ikke nødvendigvis manifesterer seg fysisk, men som likevel har en dyptgripende effekt på den som er utsatt for den. Denne formen for vold er subtil, men dens tilstedeværelse kan føles som en konstant trussel som henger over hverdagen. Det er en vold som virker i kraft av sin mulighet, og som kan bli den dominerende voldsformen i nære relasjoner der det tidligere har forekommet vold.

I slike relasjoner blir den latente volden en usynlig lenke som binder den voldsutsatte til en kontinuerlig tilstand av frykt og usikkerhet. Denne frykten kan påvirke alt fra personlige valg til sosiale interaksjoner. Det er som om den voldsutsatte lever i en tilstand av «hva om», hvor risikoen for ny vold kan styre hver minste handling, selv om det ikke foreligger noen aktiv trussel.

Denne formen for vold kan også ha en kumulativ effekt over tid. Det vil si at selv om det ikke forekommer fysiske overgrep, kan den psykologiske belastningen av å leve under en latent trussel være like skadelig. Det er derfor viktig å anerkjenne latent vold som en alvorlig form for vold, som krever en like seriøs tilnærming når det gjelder støtte og behandling.

For å adressere latent vold effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer psykologisk støtte, juridisk rådgivning og eventuelt medisinsk oppfølging. Det er også viktig å skape trygge rom hvor den voldsutsatte kan uttrykke sine bekymringer og frykt uten å bli stigmatisert eller marginalisert.

I sum er latent vold en kompleks og utfordrende form for vold å adressere, nettopp fordi den ofte er usynlig. Men dens usynlighet gjør den ikke mindre reell, og det er derfor av største viktighet at denne formen for vold blir tatt på alvor i både juridiske og medisinske sammenhenger, samt i det psykososiale støtteapparatet.


Kilde: Per Isdal: Meningen med volden (Kommuneforlaget 2012)

En skjult virkelighet: Vold i hjemmet og samfunnets blinde øye

vold i hjemmet, partnervold i Norge, psykologisk vold, økonomisk vold, seksuell vold, rettssystem og vold, hjelpeapparat og vold, likestilling og vold, foreldresamarbeid og vold, vold mot kvinner, vold mot menn, barn og vold i hjemmet, vold i nære relasjoner, manipulasjon og kontroll, skjult vold, rettslig beskyttelse mot vold, voldsofre i Norge, vold i parforhold, vold og samfunn, vold og helsevesen, vold og utdanning, tverrfaglig tilnærming til vold, vold og kompetanse, vold og like vilkår, vold og trygghet, vold og selvfølelse, vold og frihet, vold og eskalering, vold og mistro, vold og bagatellisering

I Norge, et land som ofte blir rost for sin likestilling og sosiale rettferdighet, finnes det en skjult virkelighet som sjelden kommer til overflaten: vold i hjemmet. Dette er et tema som berører mange, men som likevel blir oversett eller bagatellisert av både samfunnet og rettssystemet.

Den komplekse naturen av vold

Vold i hjemmet er ikke bare fysisk mishandling; det inkluderer også psykologisk, økonomisk og seksuell vold. Disse formene for vold kan være like ødeleggende, men de er ofte vanskeligere å identifisere og bevise. Det er derfor viktig å forstå at vold ikke alltid er synlig. Det kan være en kontinuerlig syklus av manipulasjon og kontroll, som gradvis bryter ned offerets selvfølelse og frihet.

Systemets svakheter

Til tross for at Norge har strenge lover mot vold i nære relasjoner, er det mange som faller gjennom sprekkene i systemet. Dette skyldes ofte en mangel på forståelse og kompetanse blant de som jobber i rettsvesenet og hjelpeapparatet. Det er ikke uvanlig at ofre for vold blir mistrodd eller at deres opplevelser blir bagatellisert. Dette kan føre til at volden fortsetter, og i verste fall eskalerer.

Foreldresamarbeid som en ny arena for vold

I noen tilfeller blir foreldresamarbeid en ny arena der vold og manipulasjon kan fortsette, spesielt når det er barn involvert. Dette er en alvorlig problemstilling som krever umiddelbar oppmerksomhet. Det er viktig å innse at likestilling ikke nødvendigvis betyr like vilkår, spesielt når den ene parten utøver vold mot den andre.

Hva kan gjøres?

For å adressere dette problemet effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer både rettsvesen, helsevesen og utdanningssektoren. Det er også viktig med kontinuerlig opplæring og oppdatering av kompetanse for de som jobber med disse sakene. Bare da kan vi håpe på å skape et samfunn der alle kan føle seg trygge, både i og utenfor hjemmet.