Psykologien bak vold: Forståelse av årsakene til voldelig atferd

voldens psykologi, fysisk aggresjon, emosjonell misbruk, voldelig oppførsel, psykisk sykdom, substansbruk, alkohol, rusmidler, alder, kjønn, familiehistorie, biologisk predisposisjon, føtalt alkoholsyndrom, amygdala, prefrontale cortex, situasjonelle stressfaktorer, psykiske sykdommer, paranoide vrangforestillinger, psykotiske tanker, kommandohallusinasjoner

Selv om alle kan begå voldshandlinger eller utøve fysisk aggresjon og emosjonell misbruk, varierer frekvensen av slik atferd betydelig fra person til person. Noen mennesker blir seriemordere, mens andre aldri ville skade en flue.

Så hva forårsaker disse forskjellene i voldelig og aggressiv oppførsel? Det kommer an på en persons unike psykologi, biologi og miljømessige omstendigheter.

Selv om mange antar at psykisk sykdom er den ledende årsaken til voldelig atferd, er det ikke tilfellet. Hjernebaner som regulerer vold påvirkes av en rekke faktorer, inkludert:

  1. Substansbruk – Inntak av alkohol eller visse rusmidler kan føre til at en person oppfører seg voldelig, uavhengig av om de har en psykisk sykdom. Dette er fordi mange stoffer svekker en persons dømmekraft og emosjonelle regulering. En beruset person kan bli voldelig når de føler seg sinte, fiendtlige eller paranoide.
  2. Alder og kjønn – Alder og kjønn spiller en betydelig rolle i forekomsten av vold. Menn er mye mer sannsynlig å handle voldelig enn kvinner. Faktisk blir 90% av drap begått av menn. På samme måte er yngre mennesker mer tilbøyelige til å handle voldelig enn deres eldre motparter.
  3. Familiehistorie – Barn som kommer fra en familiebakgrunn med vold er også mer utsatt for å bruke det selv. Barn modellerer ofte sin oppførsel etter foreldrene sine. Traumet ved å være vitne til familievold eller oppleve barneovergrep kan også påvirke deres emosjonelle utvikling. Heldigvis kan terapeutiske intervensjoner, som læres i ekteskap og familie terapi graduate programmer, redusere effekten av eksponering for familiens vold i barndommen.
  4. Biologisk predisposisjon – Det er noen faktorer som er helt utenfor en persons kontroll som kan predisponere dem til voldelig atferd. For eksempel, hvis en baby er født med føtalt alkoholsyndrom, kan de være mer sannsynlig å begå en voldelig forbrytelse senere i livet. Enhver prenatal eller utviklingsmessig skade på en persons amygdala eller prefrontale cortex kan øke sannsynligheten for voldelig atferd eller impulsiv aggresjon.
  5. Situasjonelle stressfaktorer – Livsomstendigheter kan også føre folk til å ty til vold. For eksempel kan det å leve i fattigdom eller være hjemløs øke det oppfattede behovet for vold. På samme måte kan stresset av arbeidsledighet, skilsmisse eller å bli overfalt øke noens bruk av vold, på grunn av deres økte emosjonelle nød.
  6. Spesifikke psykiske sykdommer – Forskningen er blandet om psykisk sykdom spiller en betydningsfull rolle i voldelig oppførsel. Kjønn, sosioøkonomisk status og rusmiddelbruk er alle mye sterkere prediktorer. Imidlertid kan noen psykiske helsesymptomer øke sannsynligheten for at en person handler voldelig. For eksempel kan mennesker som opplever paranoide vrangforestillinger, psykotiske tanker eller kommandohallusinasjoner være mer tilbøyelige til å begå en voldelig handling.

Kilde: The Importance of Psychology of Violence and Aggression (alliant.edu)

Latent vold

latent vold, psykologisk vold, nære relasjoner, voldsutsatt, frykt, usikkerhet, trussel, psykisk helse, tverrfaglig tilnærming, juridisk rådgivning, medisinsk oppfølging, støtteapparat, vold i hjemmet, emosjonell vold, kontrollmekanismer, skadelig atferd, psykososial støtte, usynlig vold, voldens psykologi, risikoanalyse, trygge rom, stigmatisering, marginalisering, voldens dynamikk, vold i parforhold, vold mot kvinner, vold mot menn, vold i familien, overlevelsesmekanismer, voldens konsekvenser

Latent vold er en form for vold som ikke nødvendigvis manifesterer seg fysisk, men som likevel har en dyptgripende effekt på den som er utsatt for den. Denne formen for vold er subtil, men dens tilstedeværelse kan føles som en konstant trussel som henger over hverdagen. Det er en vold som virker i kraft av sin mulighet, og som kan bli den dominerende voldsformen i nære relasjoner der det tidligere har forekommet vold.

I slike relasjoner blir den latente volden en usynlig lenke som binder den voldsutsatte til en kontinuerlig tilstand av frykt og usikkerhet. Denne frykten kan påvirke alt fra personlige valg til sosiale interaksjoner. Det er som om den voldsutsatte lever i en tilstand av “hva om”, hvor risikoen for ny vold kan styre hver minste handling, selv om det ikke foreligger noen aktiv trussel.

Denne formen for vold kan også ha en kumulativ effekt over tid. Det vil si at selv om det ikke forekommer fysiske overgrep, kan den psykologiske belastningen av å leve under en latent trussel være like skadelig. Det er derfor viktig å anerkjenne latent vold som en alvorlig form for vold, som krever en like seriøs tilnærming når det gjelder støtte og behandling.

For å adressere latent vold effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer psykologisk støtte, juridisk rådgivning og eventuelt medisinsk oppfølging. Det er også viktig å skape trygge rom hvor den voldsutsatte kan uttrykke sine bekymringer og frykt uten å bli stigmatisert eller marginalisert.

I sum er latent vold en kompleks og utfordrende form for vold å adressere, nettopp fordi den ofte er usynlig. Men dens usynlighet gjør den ikke mindre reell, og det er derfor av største viktighet at denne formen for vold blir tatt på alvor i både juridiske og medisinske sammenhenger, samt i det psykososiale støtteapparatet.


Kilde: Per Isdal: Meningen med volden (Kommuneforlaget 2012)