Indikasjoner på mulige seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner når overgrepsmottak gjennomfører undersøkelser

seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, overgrepsmottak, indikasjoner på overgrep, mistanke om vold, voldsskader, seksuelle skader, helsepersonells rolle, identifisere overgrep, helsetjenesten, pasientundersøkelser, mistenkelige skader, barns sikkerhet, voldsutsatte, voldsofre, pårørendes bekymring, helsetjeneste, symptomer på overgrep, helhetlig tilnærming, profesjonell vurdering, retningslinjer, helsehjelp, pasientsikkerhet, oppfølging, behandling, nasjonale retningslinjer, voldshistorie, seksuelle voldsofre, overgrepssignaler, mistanke om overgrep

I møtet med personer som har vært utsatt for overgrep, er det ikke alltid åpenbart fra starten av hva de har gjennomgått. Mange tar kontakt med helsetjenesten alene eller med pårørende, uten å avsløre at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Identifisering av mulige indikasjoner på overgrep krever derfor en nøye og profesjonell tilnærming.

Ved undersøkelser på overgrepsmottak kan en rekke faktorer gi mistanke om at pasienten har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dette kan inkludere uoverensstemmelser mellom skademekanismen som angis og omfanget eller typen av skade. Spesielt bør oppmerksomheten rettes mot skader på ansikt, nakke, hals, bryst, mage og anus/genitalia, samt hodeskader hos mindre barn som kan indikere samtidige retinablødninger.

Videre kan symmetriske bilaterale skader, skader med ulik alder eller tilhelingsgrad, samt atypisk lokalisasjon av skader, gi grunn til bekymring. En pasienthistorie som innebærer hyppig bruk av legevakt eller gjentatte legebesøk for enkle skader, spesielt hos barn, kan også utløse mistanke. Dette gjelder også for alvorlige forgiftninger som kommer sent til behandling, eller uventede laboratoriefunn som kan tyde på påført skade.

Det er også viktig å være oppmerksom på kroniske smerter uten påvist årsak, gjentatte psykosomatiske og emosjonelle plager, samt suicidalforsøk eller suicidaltanker. Spesielt når det gjelder barn, kan generelle tegn på utilpasshet, avvikende vekst og forsinket psykomotorisk utvikling være tegn på overgrep.

Til tross for forskjellige indikasjoner, er det en fellesnevner: oppmerksomhet og en grundig, helhetlig tilnærming er avgjørende for å identifisere og handle på mistanke om seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Gjennom å følge nasjonale retningslinjer og ha kunnskap om aktuelle retningslinjer kan helsepersonell bidra til å sikre at pasienter som har vært utsatt for overgrep, får den hjelpen og støtten de trenger.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Personbeskyttelsestiltak: Politiet som garantist for trygghet og rettferdighet

personbeskyttelsestiltak, politi, voldsutsatte, beskyttelse, rettferdighet, samarbeid, aktører, trygghet, Politidirektoratet, Riksadvokaten, besøks- og kontaktforbud, brudd, anmeldelser, oppfølging, gjerningspersoner, elektronisk kontroll, kontaktforbud, mobile voldsalarmer, behandlingsansvar, teknologi, opplæring, kompetanseheving, drift, utleverte alarmer, voldsutsatte, søke hjelp

Politiets årsrapport for 2022 viser at personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å sikre like rettigheter og trygghet for alle. Politiet har utviklet ulike tiltak for å gi beskyttelse til personer som trenger det, og samarbeider i økende grad med andre aktører for å gi voldsutsatte en helhetlig oppfølging. Dette blogginnlegget vil utforske betydningen av personbeskyttelsestiltak og rollen til Politidirektoratet og Riksadvokaten i denne sammenhengen.

Besøks- og kontaktforbud: Politiet registrerte over 9 800 aktive besøks- eller kontaktforbud innen 15. januar 2023. Nesten 3 400 personer er ilagt eller idømt slike forbud, og det er rundt 4 300 personer som er beskyttet av slike forbud i 2022. Tallene indikerer at mange gjerningspersoner har flere besøksforbud mot ulike personer eller flere forhold mot samme person. Det var også over 1 150 personer mistenkt, siktet eller domfelt for brudd på besøks- og/eller kontaktforbud i løpet av 2022, som resulterte i 3 250 anmeldelser.

Politidirektoratets oppfølging: Politidirektoratet har hatt tett oppfølging og dialog med politidistriktene for å forbedre oppfølgingen av besøksforbud og sikre rask håndtering av brudd på kontakt- og besøksforbud. Særlig fokus har vært rettet mot gjerningspersoner med flere brudd som ikke er påtaleavgjort. Dette temaet har vært diskutert på nasjonalt nivå, og flere distrikter har allerede sett på Øst politidistrikts metodikk for effektiv oppfølging av brudd på besøksforbud. Prosjektet har redusert restanser og sikret rask oppfølging av nye saker.

Kontaktforbud med elektronisk kontroll: I 2022 ble det nedlagt påstander om kontaktforbud med elektronisk kontroll i 49 saker, og det var 18 rettskraftige dommer. Ordningen har sett en positiv utvikling siden 2019, med forbedret teknisk plattform og utstyr, opplæring og kompetanseheving i distriktene. Politidirektoratet har samarbeidet med ulike etater for å sikre god drift og oppfølging av ordningen. Avklaring om formelt behandlingsansvar og regelverket er fortsatt pågående.

Mobile voldsalarmer (MVA): I 2022 ble det utlevert 195 nye mobile voldsalarmer, og totalt er det 2 132 utleverte alarmer per 31. desember 2022. Ordningen bidrar til at voldsutsatte lettere kan komme i kontakt med politiet. Det pågår en prosess for å bytte ut dagens enheter med bedre teknologi, og avklaring om behandlingsansvar er avventet.

Politiets personbeskyttelsestiltak spiller en avgjørende rolle i å sikre trygghet og rettferdighet. Besøks- og kontaktforbud, kontaktforbud med elektronisk kontroll og mobile voldsalarmer er viktige tiltak for å beskytte og støtte voldsutsatte. Politidirektoratet og Riksadvokaten har sentrale roller i å legge føringer og sikre effektiv oppfølging av beskyttelsestiltakene. Fortsatt utvikling av ordningene og tett samarbeid med ulike aktører er nøkkelen til å gi best mulig beskyttelse og støtte til de som trenger det mest.

Krisesentertilbudets innhold og funksjoner

krisesentertilbud, voldsutsatte, trygt botilbud, midlertidig opphold, samtaler, råd og veiledning, telefontilbud, oppfølging i reetableringsfasen, lavterskeltilbud, individuell tilrettelegging, sikkerhet, helhetlig oppfølging, samordning av tjenester, kontaktperson, kommunens ansvar, krisesenterloven, tilrettelagt tilbud, vold i nære relasjoner, beskyttelse, akutt fare, gratis tilbud, helhetlig tilbud, individuell plan, oppholdsstatus, hjelpebehov, trygghet, koordinert samarbeid, konkrete samhandlingsmodeller, sikkerhetstiltak, systematisk oppfølging. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland

Krisesentertilbudet som tilbys av kommunen er regulert av krisesenterloven, som gir klare retningslinjer for hvordan tilbudet skal utformes og hvilke tjenester som skal tilbys. Det overordnede målet med krisesenterloven er å gi beskyttelse og støtte til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Hovedelementene i krisesentertilbudet

Det er fire hovedelementer som skal utgjøre kjernen i krisesentertilbudet:

  1. Trygt og midlertidig botilbud: Krisesenteret skal tilby et trygt og midlertidig botilbud for voldsutsatte. Botilbudet skal være tilgjengelig hele døgnet, hele året, og det skal være gratis. Dette gir en nødvendig og avgjørende beskyttelse for de som er i akutt fare.
  2. Samtaletilbud (dagtilbud): Krisesenteret skal også tilby samtaler som en selvstendig del av tilbudet. Disse samtalene er viktige for de voldsutsatte som ikke nødvendigvis trenger botilbud, men som likevel trenger informasjon, råd og veiledning. Samtaler kan også være en del av oppfølgingen etter et opphold på krisesenteret.
  3. Telefontilbud: Krisesenteret skal være tilgjengelig på telefon hele døgnet, hele året. Voldsutsatte skal kunne henvende seg til krisesenteret for å få råd og veiledning når de trenger det.
  4. Tilbud om oppfølging i reetableringsfasen: Etter et opphold på krisesenteret kan det være behov for oppfølging i reetableringsfasen. Dette kan innebære fortsatt hjelp fra krisesenteret eller oppfølging fra andre tjenester som den enkelte bruker trenger hjelp fra. Oppfølgingen skal være samordnet og helhetlig, og det kan være aktuelt å utarbeide en individuell plan for oppfølgingen.

Krisesenteret som lavterskeltilbud

Krisesenteret skal være et lavterskeltilbud der voldsutsatte kan henvende seg direkte, uten henvisning eller timeavtale. De skal ikke avvises, men få en individuell vurdering av sin situasjon og sine hjelpebehov. Uavhengig av oppholdsstatus i Norge eller kommunetilhørighet skal alle som henvender seg til krisesenteret, få tilbud om hjelp.

Tilrettelagt krisesentertilbud

Det finnes også tilfeller der voldsutsatte har spesielle behov som det ordinære krisesentertilbudet ikke kan tilfredsstille. I slike tilfeller forutsetter loven at det skal tilbys et tilsvarende tilbud som tar hensyn til de spesifikke behovene.

Råd og veiledning som en viktig del av tilbudet

Krisesenteret skal tilby råd, veiledning og støtte til den enkelte bruker. Samtalene med ansatte som har kompetanse om vold i nære relasjoner, er av stor betydning. Sikkerhet skal være et sentralt tema i samtalene, og det legges vekt på individuell tilrettelegging for den enkelte bruker.

Samordning av tjenester for helhetlig oppfølging

Kommunen har ansvaret for å sørge for at voldsutsatte får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tjenester fra krisesenteret og andre relevante instanser. Dette kan innebære at den enkelte bruker får hjelp til å ta kontakt med andre tjenester som kan være aktuelle for deres situasjon. Samarbeidet mellom tjenestene skal være godt koordinert og bygge på konkrete samhandlingsmodeller i kommunen.

Kontaktperson for systematisk oppfølging

For å sikre systematisk oppfølging av den enkelte bruker, både ved krisesenteret og i samarbeid med andre tjenester, bør den enkelte ha en egen kontaktperson eller hovedkontakt blant de ansatte. Dette gir brukerne en følelse av trygghet og kontinuitet i oppfølgingen.

Krisesentertilbudet er en viktig ressurs for voldsutsatte i nære relasjoner, og det er avgjørende at kommunene tilbyr et helhetlig og tilrettelagt tilbud som dekker de ulike behovene til brukerne. Gjennom samarbeid, individuell tilrettelegging og fokus på sikkerhet, kan krisesenteret gi viktige bidrag til å hjelpe voldsutsatte på veien mot et tryggere og mer stabilt liv.

Lov- og regelverk for kommunens krisesentertilbud

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland, krisesenterloven, krisesentertilbud, vold i nære relasjoner, helhetlig krisesentertilbud, voldsutsatte, beskyttelse mot vold, fysisk sikkerhet, forskrift om krisesentertilbudet, individuell tilrettelegging, samordning av tjenester, taushetsplikt, opplysningsplikt til barneverntjenesten, politiattest krisesenter, internkontroll krisesenter, statlig tilsyn krisesentertilbud, trygghet og støtte, hjelp for voldsutsatte, helhetlig hjelpetilbud, kompetent personale, fleksibelt tilbud, koordinert hjelp, samarbeid med politi, samarbeid med barnevern, samarbeid med helsevesen, samarbeid med sosialtjenester, taushetserklæring, taushetspliktsbestemmelser, voldsforebygging, beskyttelse av barn, beskyttelse av kvinner, beskyttelse av menn, beskyttelse av familier.

Krisesenterloven er en sentral lov som regulerer kommunens ansvar for å tilby et helhetlig krisesentertilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Formålet med loven er å gi voldsutsatte beskyttelse og bistand i en sårbar situasjon. Loven gjelder for både kvinner, menn og barn, og pålegger alle kommuner å etablere og opprettholde et forsvarlig krisesenter (§1).

Hva inneholder krisesentertilbudet?
Krisesenterloven (§2) stiller krav til hva krisesentertilbudet skal inneholde. Det skal være en trygg og skjermet plass, hvor voldsutsatte kan få nødvendig beskyttelse, hjelp og støtte. Tilbudet skal tilpasses den enkeltes behov, og det skal være bemannet av kompetent personale som kan gi faglig forsvarlig hjelp.

Individuell tilrettelegging av tilbudet
Krisesentertilbudet skal tilrettelegges individuelt for den enkelte bruker (§3). Det innebærer at det må tas hensyn til den voldsutsattes unike situasjon, behov og ønsker. Tilbudet skal være fleksibelt og tilpasset den enkeltes livssituasjon, slik at det blir en reell hjelp i en vanskelig tid.

Samordning av tjenester
Krisesenterloven pålegger kommunene å samordne krisesentertilbudet med andre relevante tjenester (§4). Det betyr at det skal være et godt samarbeid mellom krisesentrene og andre aktører som politi, barnevern, helsevesen og sosialtjenester. Dette for å sikre en helhetlig og koordinert hjelp til voldsutsatte.

Taushetsplikt
Krisesenterloven inneholder også bestemmelser om taushetsplikt (§5). Personer som jobber på krisesentrene har taushetsplikt om opplysninger de får kjennskap til i sitt arbeid. Dette er for å ivareta den voldsutsattes integritet og sikkerhet.

Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Krisesenterloven pålegger krisesentrene en opplysningsplikt til barneverntjenesten (§6). Dette gjelder når barn oppholder seg på krisesenteret. Formålet er å sikre barnets rettigheter og gi barnevernet nødvendig informasjon for å vurdere situasjonen.

Krav om politiattest
Personer som skal arbeide ved krisesenteret må fremlegge politiattest (§7). Dette er et ledd i å sikre at ansatte og frivillige som jobber med sårbare mennesker, er egnet for oppgaven og ikke utgjør en risiko.

Kommunens internkontroll
Kommunen har ansvaret for å etablere internkontroll for krisesentertilbudet (§8). Dette innebærer at kommunen skal ha rutiner og systemer for å sikre at krisesenteret drives forsvarlig og i samsvar med gjeldende regelverk.

Statlig tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av krisesenterloven (§9). Tilsynet omfatter blant annet innholdet i tilbudet, individuell tilrettelegging, samordning av tjenester og kommunens internkontroll. Ved eventuelle lovbrudd skal reaksjoner rettes mot kommunen, som har ansvaret for å følge opp pålegg fra tilsynsmyndigheten.

Krisesenterloven er dermed en viktig rettesnor for kommunene i deres arbeid med å gi voldsutsatte den hjelpen og beskyttelsen de trenger. Gjennom lovens bestemmelser skal krisesentrene tilby trygghet, støtte og en vei mot et nytt og voldfritt liv for de som er rammet av vold i nære relasjoner.

Samarbeid mellom kommuner om krisesentertilbud

Samarbeid mellom kommuner, Krisesentertilbud, Helhetlig oppfølging, Voldsutsatte, Trygt tilbud, Samarbeidsavtale, Lovhjemmel, Økonomisk bidrag, Informasjonsplikt, Forpliktelser, Oppfølging, Tjenestenivå, Rutiner, Bolig for voldsutsatte, Tilrettelegging, Kompetanseheving, Vold i nære relasjoner, Helhetlig krisesentertilbud, Organisering, Effektiv oppfølging, Tryggere tilværelse, Bryte voldsspiralen, Kommunale tjenester, Tverretatlig samarbeid, Voldsproblematikk, Interkommunalt samarbeid, Forebyggende tiltak, Samordning av tjenester, Samarbeid om beskyttelsestiltak, Voldsforebygging, Sikre ressurser. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

Krisesenterlovens forpliktelser gjelder for alle kommuner. De fleste kommuner samarbeider med hverandre om driften av et krisesenter, uavhengig av om det er lokalisert i egen kommune eller ikke. Et velfungerende og konkret samarbeid er av avgjørende betydning for å kunne tilby voldsutsatte et helhetlig og trygt tilbud.

En viktig brikke i dette samarbeidet er en gjensidig samarbeidsavtale, som legger grunnlaget for samarbeidets organisering og mål. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva en slik samarbeidsavtale bør inneholde og hvordan den kan bidra til å sikre at voldsutsatte får den hjelpen de trenger.

Formål for samarbeidet:
Krisesenterloven har som hovedmål å sikre voldsutsatte en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tjenester fra krisesenteret og andre relevante instanser i kommunen. Det er derfor hensiktsmessig å ha dette helhetsperspektivet som et eksplisitt formål i samarbeidsavtalen.

Lovhjemmel for samarbeidet:
Samarbeidet mellom kommuner kan ha forskjellige lovhjemler, avhengig av hvordan det er organisert. Det er viktig at avtalen klargjør det konkrete lovgrunnlaget og hvordan samarbeidet skal styres og driftes i tråd med dette.

Kommunens økonomiske bidrag:
Finansiering er ofte et viktig spørsmål i samarbeidet om krisesentertilbudet. En avtale bør klargjøre hvordan kommunens økonomiske bidrag fastsettes og hvordan midlene fordeles mellom kommunene.

Informasjonsplikt:
For å sikre et godt samarbeid er det avgjørende at alle involverte kommuner har god kjennskap til driften av krisesenteret og eventuelle spesielle utfordringer. Avtalen bør tydeliggjøre krisesenterets plikt til å informere kommunene, og hvordan informasjonen skal formidles.

Kommunens plikt til å informere:
Kommunene har en lovpålagt plikt til å informere om sine hjelpetilbud, inkludert krisesentertilbudet. Samarbeidsavtalen bør klargjøre kommunens ansvar for å aktivt informere både innbyggere og ansatte i relevante tjenester om tilbudet.

Forpliktelser til samarbeid:
Krisesenterets forpliktelser strekker seg utover selve driften av senteret. Voldsutsatte vil ofte ha behov for hjelp fra ulike tjenester, som barnevern, helsevesen, NAV og boligkontor. Samarbeidsavtalen bør inkludere hvordan kommunens tjenester skal bidra i oppfølgingen av voldsutsatte og hvordan samarbeidet skal organiseres.

Samarbeid på tjenestenivå:
Det kan være hensiktsmessig å inkludere overordnede forpliktelser for kommunenes tjenester til å delta i samarbeid med krisesenteret. For eksempel kan det være faste møter mellom tjenesteledere for å drøfte saker og utfordringer.

Rutiner for samarbeid i enkeltsaker:
For å sikre en samordnet oppfølging av den enkelte bruker, bør det utvikles rutiner for samarbeid mellom krisesenteret og kommunens tjenester i enkeltsaker. Rutinene bør konkretisere hvilke instanser som skal delta, hva de er forpliktet til å bidra med, og tidsfrister for oppfølging.

Bolig for voldsutsatte:
Bolig er ofte en sentral utfordring for voldsutsatte som ønsker å komme seg ut av en voldelig situasjon. Samarbeidsavtalen bør inneholde rutiner for hvordan krisesenteret varsler kommunen om behov for ny bolig og hvordan kommunen skal bidra for å fremskaffe bolig.

Tilbud til voldsutsatte med særlig behov:
Noen voldsutsatte har behov for spesiell tilrettelegging. Samarbeidsavtalen bør avklare hvordan krisesenteret og kommunen sammen skal sikre at også disse får et tilpasset og trygt tilbud.

Gjensidig kompetanseheving:
Samarbeidsavtalen kan også inkludere forpliktelser til gjensidig kompetanseheving. Krisesenteret besitter viktig kunnskap om vold i nære relasjoner, som kan være nyttig for kommunens tjenester. På samme måte kan kommunens tjenester bidra med kunnskap og kompetanse inn i krisesenterets arbeid.

En godt utarbeidet samarbeidsavtale er et verdifullt verktøy for å sikre et helhetlig og trygt tilbud til voldsutsatte i kommunene. Avtalen klargjør ansvar og forpliktelser for alle involverte parter og bidrar til en effektiv og samordnet oppfølging. Ved å ha et godt samarbeid mellom kommuner, kan vi styrke tilbudet til voldsutsatte og bidra til at flere får den hjelpen de trenger for å bryte voldsspiralen og få en tryggere tilværelse.

Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite

vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet

Å be om hjelp: Hva utøvere a

Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger hjelp for å klare å bryte ut av den negative syklusen. Heldigvis finnes det mange ressurser og tjenester som er tilgjengelige for dem som ønsker å ta tak i problemet.

Blant de allmenne offentlige hjelpetjenestene som kan tilby støtte og hjelp, kan man nevne fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten og psykisk helsevern. Men det finnes også flere virksomheter som spesialiserer seg på å gi hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner.

Familievernkontorene er en slik virksomhet som tilbyr spesialisert hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner. I tillegg finnes det tilbud om sinnemestring ved Brøset i Trondheim og stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). ATV tilbyr behandlingstilbud til voksne som utøver vold i familien, og noen av tilbudene inkluderer også hjelp til ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voksne voldsutsatte og barn som lever med vold hjemme.

ATV har utviklet en anerkjent behandlingsmodell som fokuserer på fire temaområder som er viktige å jobbe med for å finne varige alternativer til vold. Disse temaområdene inkluderer ansvar, konsekvenser, kommunikasjon og respekt. Behandlingen starter alltid med å møte klienten med respekt og verdighet, og å etablere en trygg og støttende relasjon.

Det kan være vanskelig å ta det første steget mot å be om hjelp når man er en utøver av vold i nære relasjoner. Men det er viktig å huske på at det finnes hjelp tilgjengelig, og at det er aldri for sent å gjøre en endring. Ved å ta kontakt med en av de nevnte tjenestene eller virksomhetene kan man få den støtten og hjelpen som trengs for å bryte ut av voldssyklusen og starte på veien mot et sunnere og mer harmonisk liv.

Kilde: Alternativ til Vold (ATV) – https://www.atv-stiftelsen.no/tilbud/til-ut%C3%B8vere/

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)?

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)? - Bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er en norsk forskningsinstitusjon som jobber med kunnskap om vold, overgrep, og traumer. Institusjonen ble opprettet i 2004 som et ledd i en større satsning på kunnskapsutvikling og forskning innenfor dette området.

NKVTS har som mål å bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for vold og traumer. Institusjonen har også et spesielt fokus på å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og vold mot barn.

Gjennom forskning og utvikling av kunnskap, bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer. Institusjonen har også som oppgave å spre kunnskap og informasjon om temaet, både til fagpersoner og allmennheten.

NKVTS samarbeider tett med flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. De samarbeider blant annet med politi, rettsvesen, helsevesen og barnevern, samt andre forskningsinstitusjoner og organisasjoner innenfor feltet.

Institusjonen har en lang historie med å utvikle kunnskap om vold og traumer, og har gjennom årene vært en viktig bidragsyter til økt kunnskap og forståelse av dette komplekse området.

NKVTS er finansiert av Helsedirektoratet og er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Institusjonen har en rekke ansatte innenfor ulike fagområder, som psykologi, medisin, samfunnsvitenskap og juss.

Gjennom sitt arbeid bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer, og institusjonen spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap og informasjon om temaet.

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Aldri helt ferdig: Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Temaet om vold i nære relasjoner og manglende hjelp til de voldsutsatte er dessverre altfor vanlig og aktuelt. For de som opplever vold i hjemmet, er det en stor utfordring å finne hjelp og støtte fra ulike instanser som politi, helsevesen, rettsvesen og barnevern. Dessverre er det ikke alltid lett å vite hvor man skal få hjelp, og det kan være vanskelig å bli trodd og få den hjelpen man trenger.

Mange kvinner som har opplevd vold forteller at møtet med hjelpeapparatet bare har blitt en ekstra belastning, og at de føler seg som kasteballer mellom ulike instanser. Det kan være utmattende å måtte springe mellom ulike instanser og fortelle hva som har blitt sagt her og der.

Det er også vanlig for voldsutsatte å føle seg misforstått og mistrodd når de ber om hjelp. Dette er en situasjon som er vanskelig å forestille seg for de som ikke har opplevd vold, men det er dessverre en realitet for mange.

Regjeringen har lovet å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner og har satt i gang arbeidet med en opptrappingsplan. Målet er å styrke samarbeidet mellom alle relevante instanser og sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden. Planen skal også behandle spørsmål om samvær og ordninger knyttet til dette.

Dette er en viktig og nødvendig innsats, men for de som opplever vold, er tiden en avgjørende faktor. Mange kvinner blir syke etter å ha opplevd både fysisk og psykisk vold over flere år. De trenger hjelp og støtte umiddelbart, og det er viktig at hjelpeapparatet er tilgjengelig når de trenger det.