Straffansvar for visse alvorlige forbrytelser foreldes ikke

Hva er straffansvar for fullbyrdede overtredelser av voldtekt? Hva sier straffeloven om foreldelse? Hvordan påvirker straffeloven krav på bistandsadvokat? Hvilke rettigheter har fornærmede i straffesaker? Hva er betydningen av straffeloven § 91? Hvordan påvirker straffeloven krav på voldsoffererstatning? Hva er vilkårene for å få bistandsadvokat? Hvilke konsekvenser har foreldelsesfristen på krav på voldsoffererstatning? Hvordan fungerer bytteprosessen av bistandsadvokat? Hva er straffansvar for seksuelle overgrep mot barn? Hvordan påvirker straffeloven krav på gratis advokathjelp? Hvilke begrensninger gjelder for straffansvaret for voldtekt? Hvorfor kan det være nødvendig med advokathjelp i slike saker? Hvordan påvirker straffeloven kravet om rettssikkerhet for fornærmede? Hva er strafferettslig ansvar for grove overtredelser av voldtekt? Hvordan påvirker foreldelsesfristen rettssystemet? Hvordan håndteres straffbare forhold som ikke er fullbyrdet? Hva er vilkårene for å reise straffesak etter foreldelsesfristen? Hvilke rettigheter har fornærmede i en voldtektssak? Hvordan påvirker straffeloven straffansvaret for seksuelle overgrep? Hvilken betydning har foreldelsesfristen for rettssikkerheten til fornærmede? Hvordan kan advokatbistand påvirke sakens utfall? Hva er forskjellen mellom vanlig overtredelse og grov overtredelse av voldtekt? Hvordan påvirker foreldelsesloven straffansvaret for seksuelle overgrep mot barn? Hva er vilkårene for å få voldsoffererstatning? Hvilken rolle spiller straffeloven for kravet om rettferdighet i slike saker? Hvordan kan en bistandsadvokat bidra til å sikre rettferdighet for fornærmede? Hva er konsekvensene av å ikke oppfylle vilkårene for bistandsadvokat? Hvordan fungerer rettssystemet når det gjelder foreldelsesfristen for voldtekt?

Straffansvar for visse alvorlige forbrytelser, som voldtekt og seksuelle overgrep mot barn, foreldes ikke i henhold til norsk lov. Denne loven representerer et unntak fra de vanlige reglene om foreldelse i straffesaker. I slike tilfeller opphører ikke straffansvaret, og gjerningspersonen kan ikke bli frifunnet på grunn av foreldelsesfrister.

I straffeloven § 91 andre punktum fastslås det tydelig at straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av visse bestemmelser, inkludert voldtekt og seksuell omgang med barn, ikke foreldes. Dette betyr at gjerningspersonen kan bli holdt ansvarlig uavhengig av hvor lang tid det har gått siden forbrytelsen ble begått.

Det er viktig å merke seg at dette unntaket har visse presiseringer og modifikasjoner. For at unntaket skal gjelde, må det konkrete tilfellet oppfylle vilkårene i de relevante bestemmelsene i straffeloven. Det inkluderer kravene til voldtekt og andre former for seksuelle overgrep som er definert i loven.

Det er også viktig å være klar over at selv om straffansvaret ikke foreldes, kan det være andre foreldelsesfrister som gjelder for sivilrettslige krav eller for krav på voldsoffererstatning. Disse fristene kan variere avhengig av lovene som regulerer slike krav.

Derfor er det avgjørende for ofre for slike forbrytelser å være klar over sine rettigheter og muligheter for å søke rettferdighet og kompensasjon. Ofre har ofte krav på gratis advokathjelp, og det er viktig å kontakte en bistandsadvokat for å få veiledning og støtte gjennom prosessen.


For å kontakte advokaten, send en Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Vold i nære relasjoner: En alvorlig utfordring i samfunnet

Hvorfor er det vanskelig for mange voldsutsatte å bryte ut av et voldelig forhold, 2. Hva er de typiske reaksjonene på vold i nære relasjoner, 3. Hvordan påvirker vold i nære relasjoner både individer og samfunnet, 4. Hvilke hjelpetilbud er tilgjengelige for voldsutsatte i Norge, 5. Hvordan kan samfunnet jobbe for å forebygge vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner er en kompleks og dyptgripende problemstilling som påvirker individer og samfunnet på mange alvorlige måter. Dette fenomenet involverer ofte en blanding av fysisk, psykologisk og seksuell vold, og berører alle samfunnslag. Ofte forblir slike voldsepisoder skjult, skjult av frykt, skam, og manglende bevissthet både hos offer og i samfunnet.

Forskning viser at kvinner er spesielt utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold. En omfattende nasjonal undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) avslører at vold og overgrep fortsatt er et betydelig samfunnsproblem i Norge. Undersøkelsen indikerer at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, og mange av disse overgrepene skjer i nære relasjoner.

Mange voldsutøvere rettferdiggjør sine handlinger ved å framstille partneren som provoserende og vanskelig. Denne forståelsen underminerer sannheten om at volden er utøverens ansvar, og at vold er alvorlig og farlig. Ofte opplever de voldsutsatte at de ikke blir trodd, eller de kan føle seg ansvarliggjort for volden partneren utøver.

Typiske reaksjoner på vold inkluderer uro, skvettenhet, nummenhet, forstyrret tidsopplevelse, og symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD), angst og depresjon. Disse reaksjonene kan forsterkes av forsvarsmekanismer som kamp-, flukt-, frys-, og underkastelsesreaksjoner.

Det er flere grunner til at det kan være vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold. Disse inkluderer psykologiske bindinger, håp om endring, frykt for ytterligere vold, økonomiske og sosiale forhold, og skam. Disse faktorene kan bidra til at den voldsutsatte velger å bli i forholdet, til tross for de alvorlige konsekvensene.

Det finnes imidlertid hjelp å få. Voldsutsatte og barn som lever med vold i familien, kan søke hjelp fra et mangfold av kilder, som fastlegen, helsesøster, familievernkontoret, barnevernet, krisesentre og spesialiserte organisasjoner som Alternativ til Vold. Disse ressursene kan tilby sikkerhet, støtte, og behandling for de traumer som volden har forårsaket.

Prolonged Exposure-terapi til behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter Voldtekt

voldtekt, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, kvinner, traume, psykologiske intervensjoner, voldtektsofre, stigma, psykisk helse, tidlig intervensjon, Prolonged Exposure, PE-protokoll, eksponeringsterapi, traumatiske minner, helbredelse, Akuttklinikken, Stockholm, Sverige, behandling, frykt, traumatiske opplevelse, selvmord, rusavhengighet, angstlidelser, depresjon, spise- og søvnforstyrrelser, gynekologiske problemer, nevrologiske problemer, vaskulære problemer. Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat Oslo, Bistandsadvokat Bergen, Bistandsadvokat Stavanger, Bistandsadvokat Tromsø, Bistandsadvokat Drammen, Bistandsadvokat Fredrikstad, Bistandsadvokat Kristiansand, Bistandsadvokat Ålesund, Bistandsadvokat Tønsberg, Bistandsadvokat Sandnes, Bistandsadvokat Skien, Bistandsadvokat Bodø, Bistandsadvokat Molde, Bistandsadvokat Larvik, Bistandsadvokat Arendal, Bistandsadvokat Hamar, Bistandsadvokat Halden, Bistandsadvokat Lillehammer, Bistandsadvokat Harstad, Bistandsadvokat Haugesund, Bistandsadvokat Moss, Bistandsadvokat Porsgrunn, Bistandsadvokat Sarpsborg, Bistandsadvokat Gjøvik, Bistandsadvokat Mo i Rana, Bistandsadvokat Kongsberg, Bistandsadvokat Horten, Bistandsadvokat Sandefjord, Bistandsadvokat Jessheim, Bistandsadvokat Elverum, Bistandsadvokat Namsos, Bistandsadvokat Alta, Bistandsadvokat Vadsø, Bistandsadvokat Kirkenes, Bistandsadvokat Steinkjer, Bistandsadvokat Levanger, Bistandsadvokat Askim, Bistandsadvokat Grimstad, Bistandsadvokat Narvik, Bistandsadvokat Svolvær, Bistandsadvokat Kongsvinger, Bistandsadvokat Drøbak, Bistandsadvokat Førde, Bistandsadvokat Egersund, Bistandsadvokat Flekkefjord, Bistandsadvokat Holmestrand, Bistandsadvokat Langesund, Bistandsadvokat Mandal, Bistandsadvokat Mysen, Bistandsadvokat Notodden, Bistandsadvokat Odda, Bistandsadvokat Orkanger, Bistandsadvokat Otta, Bistandsadvokat Risør, Bistandsadvokat Rjukan, Bistandsadvokat Sandvika, Bistandsadvokat Ski, Bistandsadvokat Sogndal, Bistandsadvokat Stathelle, Bistandsadvokat Stjørdalshalsen, Bistandsadvokat Verdalsøra.

Voldtekt er den vanligste traumatiske hendelsen som fører til posttraumatisk stresslidelse (PTSD) blant kvinner, med en betinget prevalens på opptil 50%. PTSD er ansett som en tilstand assosiert med økt risiko for selvmord, rus- og alkoholavhengighet, nevrologiske og vaskulære problemer, samt sykefravær. Gitt omfanget av dette problemet, er det klart behov for nye og raskt leverte intervensjoner for denne sårbare gruppen.

Seksuelle overgrep, inkludert seksuelt misbruk, voldtekt og seksuell vold, er en global folkehelsebekymring som påvirker anslagsvis 12% av kvinner over hele verden. Seksuelle overgrep kan føre til en rekke problemer, inkludert livstidsdiagnose av angstlidelser, depresjon, PTSD, spise- og søvnforstyrrelser, selvmordsforsøk, gynekologiske problemer, nevrologiske, vaskulære, respiratoriske, gastrointestinale og autoimmune sykdommer.

Blant kvinner som har blitt utsatt for voldtekt, utvikler så mange som 19–50% PTSD. Voldtekt kan også forårsake alvorlige sosiale konsekvenser på grunn av stigma assosiert med hendelsen, og mindre enn 16% av sakene blir rapportert til politiet. Gitt omfanget av dette problemet, er det viktig å utvikle psykologiske intervensjoner i den tidlige ettervirkningen av voldtekt for å redusere tidlige symptomer som også kan forhindre utviklingen av psykiske helseproblemer.

Det har vært noen forsøk (studie) på å gi voldtektsofre tidlige traumafokuserte psykologiske intervensjoner. Et mål med den studien var å oversette og teste gjennomførbarheten av den korte PE-protokollen ved Akuttklinikken for voldtektsofre i Stockholm, Sverige. Det ble antatt at PE, gitt i den tidlige ettervirkningen av voldtekt, ville være en akseptabel og leverbar tidlig behandling for voldtektsofre ved klinikken.

PE står for “Prolonged Exposure”, som er en form for eksponeringsterapi som er spesielt utviklet for å behandle posttraumatisk stresslidelse (PTSD). PE-protokollen refererer til den spesifikke behandlingsplanen eller fremgangsmåten som brukes i Prolonged Exposure-terapi.

I Prolonged Exposure-terapi blir individer gradvis og systematisk eksponert for traumatiske minner, situasjoner eller steder som de har unngått på grunn av deres traumatiske opplevelse. Målet med denne eksponeringen er å hjelpe individer med å konfrontere og redusere deres frykt, slik at de kan begynne å helbrede fra deres traumatiske opplevelse. PE-protokollen gir terapeuten en trinnvis guide for hvordan man skal gjennomføre denne terapien med pasienter.

For å oppsummere er voldtekt vanlig i befolkningen, og det er av stor betydning å utvikle effektive tidlige intervensjoner som kan gis raskt til voldtektsofre, hvor en kort versjon av PE har vist lovende resultater. Det har vært noen forsøk på å gi tidlige intervensjoner til kvinner som opplever voldtekt, hvor en kort versjon av PE har vist lovende resultater. Målet med denne studien var å oversette og teste gjennomførbarheten av den korte PE-protokollen ved Akuttklinikken for voldtektsofre i Stockholm, Sverige. Vi antok at PE, gitt i den tidlige ettervirkningen av voldtekt, ville være en akseptabel og leverbar tidlig behandling for voldtektsofre ved klinikken.

Kilde: Frontiers

Hvordan håndtere følelser og rettigheter etter en voldtekt?

voldtekt, ettervirkninger, psykologisk hjelp, juridisk bistand, Dixi Ressurssenter, Støttesenter mot Incest, PTSD, kognitiv atferdsterapi, medisinsk oppfølging, krisehjelp, anmeldelse, selvhjelp, skyldfølelse, angst, frykt, søvnforstyrrelser, flashbacks, mareritt, seksuelt overførbare infeksjoner, støttegrupper, helbredelse, aksept, kriseintervensjon, overgrepsmottak, rettigheter, rettsprosess, bistandsadvokat, profesjonell behandling, psykologisk behandling, forebygging

Etter den traumatiske opplevelsen av voldtekt, står mange overfor en rekke utfordringer som kan virke overveldende. Det er en tid preget av en kavalkade av følelser, fra sjokk og fornektelse til skyld og skam. Men det er også en tid for å søke hjelp, forståelse og veiledning.

I denne perioden kan det være nyttig å kjenne til de ulike psykologiske reaksjonene som kan oppstå. Umiddelbart etter overgrepet kan man oppleve en form for nummenhet, en beskyttelsesmekanisme som hjernen aktiverer for å håndtere den akutte situasjonen. Dette er en naturlig respons, men det kan også føre til at man undervurderer alvoret i det som har skjedd.

Når sjokket begynner å legge seg, kan andre følelser som angst, frykt og søvnforstyrrelser tre frem. Det er ikke uvanlig å oppleve mareritt eller flashbacks. Noen kan også utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD), en tilstand som krever profesjonell behandling.

Selvbebreidelser er også en vanlig reaksjon. Tanker som “hva om jeg hadde gjort noe annerledes?” eller “det er min feil” kan være ødeleggende. Det er viktig å forstå at ingen er skyldig i å bli utsatt for et seksuelt overgrep. Skylden ligger alltid hos overgriperen.

For å navigere i denne komplekse følelsesmessige labyrinten, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Psykologisk behandling kan være en viktig ressurs for å bearbeide traumet. Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være effektiv for mange, og det finnes også spesifikke behandlingsprogrammer rettet mot seksuelle overgrepsofre.

Medisinsk oppfølging er også viktig, både for å behandle eventuelle fysiske skader og for å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner. Det er også mulig å få krisehjelp og støtte fra ulike organisasjoner som NOK Nordland, Dixi Ressurssenter og Støttesenter mot Incest.

Juridisk bistand kan også være nødvendig, spesielt hvis man vurderer å anmelde forholdet. En bistandsadvokat kan gi råd og veiledning gjennom den juridiske prosessen.

Det er en lang vei å gå, men det er også en vei mot helbredelse og aksept. Det første skrittet er å søke hjelp og støtte, for ingen skal måtte gå denne veien alene.

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at “nei” ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.


Kilder:

Voldtektens juridiske dimensjoner

voldtekt, straffeloven, juridisk definisjon, seksuell omgang, truende atferd, lovbrudd, strafferammer, voldtekt til samleie, grov uaktsomhet, beskyttelse, offerrettigheter, kriminell handling, samfunnssikkerhet, skuldernivå, juridiske perspektiver, grov voldtekt, normalstraffenivå, lovendringer, rettsvesen, strafferettslig ansvar, rettferdighetssystem, lovverket, forebygging, juridisk innsikt, rettssikkerhet, rettslige konsekvenser, rettsforståelse, straffeutmåling, lovgivning.

I henhold til straffeloven § 291, er voldtekt en alvorlig overtredelse som tar form i ulike aspekter av tvang og truende atferd.

Bokstav a i denne bestemmelsen tar for seg situasjoner der en person skaffer seg seksuell omgang ved å bruke vold eller skremmende oppførsel. Dette omfatter de klassiske tilfellene som tradisjonelt har vært identifisert som voldtekt. Imidlertid utvider bokstav b horisonten, da den fastslår at en handling også kan karakteriseres som voldtekt hvis gjerningspersonen har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller på grunn av andre forhold ute av stand til å motsette seg handlingen. Dette aspektet ble inkludert i lovgivningen i 2000, da man erkjente at slike forhold kan være like alvorlige som de mer konvensjonelle tilfellene av voldtekt.

Skuldernivået for voldtekt kan variere, men normalt kreves det at gjerningspersonen hadde hensikt (forsett) på tidspunktet for handlingen. Likevel, etter en lovendring i 2000, ble det også kriminalisert med grov uaktsomhet i tilfeller av voldtekt. Dette forutsetter at handlingen er ekstremt uaktsom og gir grunnlag for kraftig kritikk.

Voldtektens strafferammer er nøye fastsatt for å håndtere ulike situasjoner. Grunnstraffenivået er fengsel i opptil 10 år. Likevel, i tilfeller der det dreier seg om voldtekt til samleie eller når skyldige fremkaller en tilstand der offeret ikke kan motsi handlingen, heves minstestraffen til tre år. Dette er også tilfelle når voldtekten anses som grov, som for eksempel når flere deltar i handlingen eller når den utføres på en særlig smertefull eller krenkende måte. I slike tilfeller kan straffen bli så alvorlig som fengsel i inntil 21 år.

For å belyse normalstraffenivået, peker forarbeidene til straffeloven på at voldtekt omfattet av minstestraffen etter § 292 ikke bør straffes med mindre enn fire års fengsel. Normalstraffenivået representerer et fundament for straffeutmåling i saker uten spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter.

Internasjonale forpliktelser: Norges menneskerettslige engasjement mot voldtekt

internasjonale forpliktelser, Norge, menneskerettigheter, voldtekt, beskyttelse, forebygging, etterforskning, Istanbulkonvensjonen, Lanzarotekonvensjonen, kvinners rettigheter, barns rettigheter, globalt samarbeid, konvensjoner, vold mot kvinner, seksuell utnytting, politikkutvikling, Europarådet, FN-konvensjoner, menneskerettighetskonvensjon, sivile og politiske rettigheter, økonomiske rettigheter, kulturelle rettigheter, kvinnediskriminering, Torturkonvensjon, funksjonshemmedes rettigheter, urfolksrettigheter, samfunnssikkerhet, voldsforebygging, menneskerettighetsengasjement, internasjonale avtaler.

I en tid hvor global samarbeid står sentralt, har Norge tatt på seg viktige internasjonale forpliktelser for å bekjempe voldtekt og beskytte ofrene. Disse forpliktelsene understreker viktigheten av forebygging, etterforskning og utvikling av politikk som håndterer denne alvorlige problemstillingen.

En av de mest fremtredende konvensjonene som Norge har sluttet seg til, er Europarådets konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbulkonvensjonen. Denne konvensjonen, som trådte i kraft i Norge i november 2017, pålegger statene å ta konkrete skritt for å beskytte kvinner mot vold og sikre effektive tiltak for forebygging og etterforskning.

I tillegg ratifiserte Norge i 2018 Europarådets konvensjon om vern av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, kjent som Lanzarotekonvensjonen. Denne konvensjonen styrker barns rettigheter og setter klare retningslinjer for forebygging, beskyttelse og etterforskning av overgrep mot barn.

Norges engasjement stopper ikke der. Landet har også tilsluttet seg flere andre internasjonale konvensjoner som setter standarder for kampen mot voldtekt. Dette inkluderer Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs konvensjon om barns rettigheter, FNs Torturkonvensjon, FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, FNs erklæring om urfolksrettigheter og ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

Kvalitetskrav i straffesaksbehandlingen: En Nødvendig Overveielse

bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - Helgeland, straffesaksbehandling, kvalitetskrav, påtalemyndighet, etterforskning, effektivitet, oppklaring, objektivitet, rettssikkerhet, menneskerettigheter, standarder, metoder, rutiner, prosesser, kvalitetsmarkører, hensiktsmessighet, samarbeid, tillit, rettsutvikling, helhetsbedømmelse, kvalitetsvurdering, erfaring, veiledning, mishandling, voldtekt, grov vold, praksis, overføringsverdi.

Kvalitetsbegrepet har utviklet seg til en nøkkelindikator for effektiv etterforskning og påtalearbeid. Det omfatter ikke bare overholdelse av lovens og forskrifters bestemmelser, men også et mangfold av etablerte standarder, metoder og prosesser som er grundig dokumentert av Riksadvokaten og implementert på lokale nivåer.

Kravene som stilles, varierer fra juridisk mandat til praksisbaserte standarder. Mens noen krav er ensartede og gjelder alle typer saker, kan andre variere avhengig av sakstypen og konteksten. Med etableringen av et fag- og utviklingsapparat har dette imidlertid blitt et verktøy for konstant forbedring. Dette er grunnlaget for å sikre at definerte standarder kontinuerlig suppleres, videreutvikles og kvalitetssikres.

For å måle kvalitet i straffesaksbehandlingen kan man se på Politidirektoratet og Riksadvokatens felles handlingsplan for å løfte etterforskingsfeltet. Her oppstilles kvalitetsmarkører som reflekterer det overordnede målet. Disse inkluderer å ivareta etterforskingsplikten, tilpasse omfang og ressursbruk, sikre høy oppklaringsprosent, iverksette adekvate reaksjoner og overholde prosessuelle krav.

Objektivitet og tillit er to søyler som støtter opp under kvalitetsbegrepet. Den påtaleansvarliges rolle og beslutningsprosessen er sentrale elementer. Kvalitetsvurderingen av påtalemyndighetens oppgaveløsning krever en balanse mellom standarder og skjønn. Det er en anerkjennelse av kompleksiteten i hver sak, samtidig som man søker å oppnå en grad av forutsigbarhet og sammenlignbarhet i vurderingene.

Det er også viktig å understreke at kvalitetsmarkørene ikke er statiske. De kan utvides og spesifiseres for å imøtekomme spesifikke sakstyper. For eksempel har tidligere kvalitetsundersøkelser definert markører for saker om mishandling av nærstående, voldtekt og grov vold. Disse veiledende retningslinjene kan være en nyttig referanse selv om de ikke er like formaliserte som hovedmarkørene.

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, vefsn, nordland, norge

Begrepet vold kan være mer omfattende enn hva mange tror. Mens noen tenker på fysisk vold, som slag og voldtekt, kan den også skje i former som ikke etterlater synlige spor. Vold kan forekomme i økonomisk kontroll, manipulasjon, isolasjon, gjentakende nedsettende kommentarer, og et overdrevent behov for å kontrollere andres handlinger.

I tillegg kan vold skje i helt trivielle ting som de færreste av oss ville ha oppfattet som vold. Det er systematikken i en plagsom og trakasserende atferd som gjør det til vold. For mange kvinner er denne typen vold en realitet etter bruddet med en partner.

En av kvinnene som NRK har snakket med beskriver det like belastende at eksmannen sender henne bursdagsgaver via barna, som at han har holdt henne fast og truet henne. Dette viser hvordan selv små handlinger kan ha store konsekvenser for ofrene.

Vold kan også være svært manipulerende og kontrollerende. Noen partnere bruker systematisk psykologisk vold for å kontrollere sine partnere og sørge for at de ikke forlater forholdet. Dette kan inkludere økonomisk kontroll, isolasjon og trusler om vold eller å ta barna.

Noen kvinner som har blitt utsatt for vold etter bruddet har opplevd stalking, hacking av e-post og kontoer på sosiale medier, overdrevent mange meldinger, økonomisk belastning, innestenging i bil eller bolig, nekting av samvær med barna, drapstrusler og -forsøk, falske bekymringsmeldinger til barnevernet, søksmål, kidnappingstrusler og -forsøk, fysisk vold mot mor og barn, sosial svartmaling, personangrep, manipulering av både mor og barn, og uønsket oppmerksomhet.

Det kan være vanskelig for ofrene å forklare hva de går gjennom, og for mange kan det være vanskelig for omverdenen å forstå hva som skjer. Men det er viktig å huske at denne typen vold kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, både fysisk og psykisk.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om denne typen vold og hvordan man kan hjelpe ofrene. Dette inkluderer å tilby støtte og hjelp til ofrene, samt å oppfordre politiske myndigheter til å ta grep for å bekjempe vold i alle dens former. Vi må også arbeide for å endre holdninger og adferd som bidrar til at vold oppstår og fortsetter.

Hold deg trygg på fester: Slik beskytter du deg mot partydop og overgrep

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Hold deg trygg på fester: Slik beskytter du deg mot partydop og overgrep

Partydop, eller såkalte “date rape drugs”, er en alvorlig og økende bekymring på fester og sosiale arrangementer over hele verden. Disse stoffene brukes ofte av overgripere for å lamme offeret og gjøre dem sårbare for seksuelle overgrep. Selv om det er vanskelig å vite nøyaktig hvor utbredt bruken av disse stoffene er, er det viktig å være bevisst på dem og ta forholdsregler for å unngå å bli utsatt for dem.

Statistikker viser at de mest brukte partydopene i voldtektssaker er GHB, Rohypnol og ketamin. Disse stoffene kan være vanskelige å oppdage, da de ofte smaker eller lukter som vanlige drikker, og kan bli blandet inn i drinker uten at personen merker det. Derfor er det viktig å være oppmerksom og ta noen enkle forholdsregler når du er på en fest eller sosialt arrangement. Her er fem tips som kan hjelpe deg å unngå å bli utsatt for partydop:

  1. Hold alltid øye med drinken din: Det er viktig å alltid holde et øye med drinken din og aldri la den være uten tilsyn. Hvis du skal forlate den for en stund, bør du enten be noen du stoler på om å se etter den, eller bestille en ny en når du kommer tilbake.
  2. Ikke drikk fra en åpen eller delt flaske eller kopp: Hvis du ikke er sikker på hvor drikken din kommer fra, bør du unngå å drikke den. Drikk heller fra en egen flaske eller kopp som du kan holde kontroll på.
  3. Vær forsiktig med å ta imot drinker fra fremmede: Hvis noen tilbyr deg en drink, bør du være forsiktig med å ta imot den, spesielt hvis du ikke kjenner personen godt. Det er bedre å være på den sikre siden og bestille din egen drink.
  4. Vær oppmerksom på dine egne grenser: Det er viktig å være oppmerksom på hvor mye alkohol du drikker og å kjenne dine egne grenser. Jo mer du drikker, desto mer sårbar blir du for overgrep.
  5. Reis med venner eller i en gruppe: Det er alltid tryggere å reise med venner eller i en gruppe enn å gå alene. Hvis du planlegger å drikke, bør du også sørge for at noen i gruppen holder seg edru og kan se etter deg.

Å ta disse enkle forholdsreglene kan hjelpe deg å unngå å bli utsatt for partydop og andre farlige situasjoner på fester og sosiale arrangementer. Husk alltid at din egen sikkerhet bør være øverst på prioriteringslisten, og hvis du mistenker at noe er galt, bør du alltid søke hjelp og støtte fra venner eller autorisert personell.

Her er tre eksterne lenker som beskriver hvordan de mest brukte partydopene virker på kroppen:

  1. GHB: https://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/ghb-gamma-hydroxybutyrate
  2. Rohypnol: https://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/rohypnol-flunitrazepam
  3. Ketamin: https://www.drugabuse.gov/publications/research-reports/ketamine-other-dissociative-drugs/what-are-effects-ketamine-dissociative-drugs-ketamine-pcpp-methoxetamine-dextromethorphan

Bistandsadvokat: En viktig støttespiller for fornærmede i alvorlige straffesaker

menneskehandel, straffeloven § 257, tvangsarbeid, prostitusjon, juridisk ramme, krigstjeneste, organfjerning, utnyttelse, vold, trusler, sårbar situasjon, utilbørlig atferd, medvirkning, erstatningsrettslig, skadeserstatningsloven, mindreårige beskyttelse, økonomisk kompensasjon, strafferettslige sanksjoner, juridisk håndtering, lovgiver, straff, erstatning, juridisk definisjon, rettssystem, norsk lov, juridisk perspektiv, straffesanksjoner, rettslig beskyttelse, lovbryter, juridisk forståelse, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I alvorlige straffesaker er det avgjørende å sikre at fornærmede får nødvendig støtte og rettigheter ivaretatt. En viktig ressurs i denne sammenhengen er bistandsadvokaten, som kan bistå fornærmede gjennom hele rettsprosessen. Dette blogginnlegget vil utforske hvilke situasjoner hvor fornærmede har krav på bistandsadvokat betalt av staten, og hvorfor det er viktig å sikre tilgang til juridisk bistand uavhengig av økonomisk situasjon.

Fornærmede som har vært utsatt for ulike straffbare handlinger, har rett til bistandsadvokat betalt av staten i visse situasjoner. Disse situasjonene inkluderer brudd på oppholds- eller kontaktforbud, tvangsekteskap, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, voldtekt, grovt uaktsom voldtekt, misbruk av overmaktsforhold og lignende, seksuell omgang med innsatte i institusjon, voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, seksuell handling med barn under 16 år, incest eller seksuell omgang mellom andre nærstående. I tillegg har etterlatte krav på bistandsadvokat i saker hvor en person under 18 år har mistet livet som følge av en straffbar handling, og i andre tilfeller der særlige forhold tilsier det.

Det er avgjørende at tilgangen til juridisk bistand ikke begrenses av økonomiske forhold. Uansett økonomisk situasjon har fornærmede krav på forsvarer og bistandsadvokat. Dette sikrer at rettighetene til fornærmede blir ivaretatt på en rettferdig og likeverdig måte. Ved å tilby økonomisk støttet juridisk bistand, kan man sikre at fornærmede har en profesjonell støttespiller som kan veilede dem gjennom rettsprosessen, ivareta deres interesser og bidra til en balansert rettssak.

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
  • Proposisjonen side 228
  • HR-2022-731-A avsnitt 43
  • HR-2022-2225-A avsnitt 11
  • Proposisjonen side 229
  • Rt-2013-848 avsnitt 12

Voldsformer

vold, voldsformer, fysisk vold, psykisk vold, emosjonell vold, materiell vold, seksualisert vold, voldtekt, forsoningssex, latent vold, maktmisbruk, trusler, spark, bitt, kvelertak, følelsesmessig smerte, kontroll, manipulasjon, isolasjon, verdier, personlig integritet, selvbilde, posttraumatisk stresslidelse, angst, depresjon, kompleks problemstilling, bekjempelse av vold, hjelp, voldsutsatte

Vold er en kompleks problemstilling som kan uttrykke seg på mange forskjellige måter. Mange tenker umiddelbart på fysisk og psykisk vold når de hører begrepet, men det finnes mange flere voldsformer som det er viktig å være klar over.

Fysisk vold kan beskrives som all form for fysisk maktmisbruk, ikke bare som å slå noen. Det kan også omfatte trusler, spark, bitt, kvelertak, eller andre handlinger som forårsaker fysisk smerte eller skade. Fysisk vold er en av de mest synlige formene for vold, og det kan ofte være lettere å identifisere enn andre former.

Psykisk vold, også kjent som emosjonell vold, handler om å kontrollere eller manipulere en annen person gjennom å påføre dem følelsesmessig smerte. Dette kan være ved å true, skremme, fornærme eller kritisere den andre personen på en måte som får dem til å føle seg mindreverdige eller underdanige. Psykisk vold kan også innebære isolasjon, der den voldsutsatte blir holdt borte fra familie og venner.

Materiell vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt viktig å nevne. Det handler om å ødelegge, kaste eller gå løs på materielle ting. Dette kan være gjenstander som har stor verdi for den voldsutsatte, eller ting som er knyttet til deres personlige integritet eller selvbilde.

Seksualisert vold er en annen form for vold som kan inneholde mange forskjellige handlinger. Det kan være alt fra å mase seg til sex, til voldtekt. Voldtekt kan være både en straff for den voldsutsatte, eller skje som en form for «forsoningssex» der den voldsutsatte blir tvunget til å delta av frykt for ny vold dersom de sier nei.

Latent vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt like viktig å være klar over. Dette handler om hvordan en voldsepisode kan påvirke den utsatte lenge etter at volden har funnet sted, selv om det ikke er ny konkret vold i tiden etterpå. Denne voldsformen kan føre til at den voldsutsatte sliter med angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse lenge etter at voldsepisoden har hendt.

I arbeidet med å bekjempe vold, er det viktig å være klar over de forskjellige voldsformene og hvordan de kan manifestere seg. Det er også viktig å forstå at vold kan være en kompleks problemstilling som kan påvirke den utsatte på mange forskjellige måter. Ved å være bevisst på dette, kan vi bedre hjelpe de som er berørt av vold og arbeide for å skape en verden der vold ikke er akseptabelt.

Kan jeg bytte bistandsadvokat?

kan jeg bytte bistandsadvokat

Ja, du kan på de fleste stadier av saken bytte bistandsadvokat. Domstolen vil som regel godta å oppnevne ny bistandsadvokat. Det kan i noen få tilfeller være at domstolen ikke vil godta et bytte. F.eks dersom det vil medføre utsettelse av en sak eller det allerede er mange bistandsadvokater i saken og din advokat representerer flere.

Men, i de aller fleste tilfeller er det helt uproblematisk for deg å bytte bistandsadvokat.

Du trenger ikke begrunne hvorfor du ønsker å bytte bistandsadvokat. Noen føler at den advokaten de har ikke har tilstrekkelig kompetanse, andre får ikke svar innen rimelig tid når de spør advokaten om noe. Det er også veldig viktig med kjemi mellom deg som bruker bistandsadvokat og bistandsadvokaten. Saker hvor det oppnevnes bistandsadvokat angår ofte personlige ting og noen ganger med pinlige detaljer. Det er viktig at du føler deg komfortabel til å snakke åpent med den advokaten du velger.

Ønsker du å bytte bistandsadvokat til Advokat Christian Wulff Hansen kan du fylle ut dette skjemaet: Bytte av bistandsadvokat (skjema) og sende det til christian@advokatwulff.no

Det kan være flere grunner til å ønske å bytte bistandsadvokat, og det er viktig å være klar over at det er en mulighet i de fleste tilfeller. Å ha en god kjemi og tillit til bistandsadvokaten er avgjørende for å kunne åpne seg om personlige og ofte sensitive saker. Det er derfor viktig å finne en advokat du føler deg trygg og komfortabel med, og som du opplever gir tilstrekkelig kompetent og tilgjengelig rådgivning.

Det kan imidlertid være noen få tilfeller hvor domstolen ikke vil godta bytte av bistandsadvokat, for eksempel hvis det medfører utsettelse av en sak eller det allerede er mange bistandsadvokater involvert og din advokat representerer flere. Det er derfor viktig å være klar over at det kan være noen unntak, selv om dette sjelden er tilfellet.

Dersom du ønsker å bytte til Advokat Christian Wulff Hansen, kan du fylle ut bytte av bistandsadvokat-skjemaet og sende det til hans e-postadresse. Det er ikke nødvendig å begrunne hvorfor du ønsker å bytte advokat, men det kan være lurt å være åpen og ærlig om dette for å sikre en god overgang til en ny advokat.